6.februar er en viktig dag. Det er dagen for det første samiske landsmøte. Det skjedde i Trondheim i 1917. Det er en dag for feiring av oss selv, for tilbakeblikk og for å tenke framover.

Å være trygg på seg selv er viktig for alle, og Samefolkets dag er en dag som skal fortelle at det er trygt å være same i de nordiske land. Å sikre at samiske barn har en trygg skolegang er en viktig oppgave for meg i mitt arbeid på Sametinget. Samefolkets dag minner meg på hvor viktig  dette arbeidet er når jeg ser at mange samiske barn feirer Samefolkets dag.

De som var samlet på  det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 hadde visjoner for oss i dag. Det er vårt ansvar å legge til rette for at de kommende generasjoner fortsatt skal være trygge i sin identitet og ikke minst være samiske språkbærere. Jeg er opptatt av at  samiske barn skal ha samme rettigheter uansett hvor man bor i landet. Med det mener jeg lik rett og lik mulighet til blant annet opplæring i og på samisk. Det er mange utfordringer vi må passere for å få det til, men med vilje og pågangsmot skal vi nok klare det.

Det er ikke lenge vi har feiret 6.februar siden den første gangen var i 1993. Jeg husker denne feiringen. Vi tok kofta på og reise til Snåsa, en times kjøring unna Steinkjer hvor jeg vokste opp. Jeg husker det var litt rart, veldig uvant og samtidig veldig fint. Vi sang Samefolkets sang, og en eldre dame holdt tale. Hun hadde viet hele sitt liv for å kjempe for samiske rettigheter  og minnet oss om hvor viktig det var å ta vare på sin egen kultur og sitt eget språk.

Noen år senere hadde jeg tentamen på 6.februar, noe som provoserte meg. Hvorfor måtte jeg ha avgjørende prøver på en slik dag? Ingen i dette landet ville noensinne komme til å måtte ha eksamen på 17.mai. Det er viktige dager, den ene for alle i hele landet, den andre hittil- for noen av oss. Jeg håper at 6.februar på sikt blir en offentlig fridag for alle.

Er 6.februar bare en symboldag? Jeg har flere ganger spurt meg selv om at opprettelsen av en nasjonaldag, eller folkedag som noen vil kalle det, er vårt svar til majoritetssamfunnets symbolspråk. 17. mai og 6. februar blir paralleller. Det norske flagg og det samiske flagg blir også paralleller. Men 6. februar er- uten tvil ikke bare en dag for symboler, men også en dag for synlighet.

I denne tiden har mange skoler og barnehager samer som tema. Jeg er selv blitt oppringt av flere med spørsmål om å komme og fortelle. Jeg blir glad. Det er slettes ingen selvfølge. Det er heller ingen selvfølge at kunnskapen om samiske forhold er på et akseptabelt nivå. Da er det godt å kunne bidra. Media formidler også om dagen vår, så jeg tror at størstedelen av befolkningen i Norge får den med seg.

Samefolkets dag har politisk kraft, slik det første landsmøtet hadde. Det handler om anerkjennelse av vår selvfølgelige tilstedeværelse i dette landet som er bygd på territoriet til to folk - samer og nordmenn. Det handler om retten til vårt eget språk og vår egen kultur, og om andre menneskerettigheter, noe de fleste  i vårt land ikke trenger å tenke på.  

6. februar er fellesskapets dag. Vi arrangerer. Vi møtes. Vi feirer oss selv. Det er en dag for å skape trygghet. En dag for å være stolte av seg selv. Og en dag for å vise frem alt vi er så stolt av. ’

Jeg håper alle får en hyggelig og minnerik feiring.

Varrudagáj Kirstijis         Med hilsen fra Kirsti  

Kirsti Guvsám

Sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR)

Valgt inn fra valgkrets 7- Sør- Norge og er bosatt i Bud i Romsdal

Samefolkets sang.pdf