1814 OG GRUNNLOVEN

4. november

 
Stortinget har vedtatt de endringene i Grunnloven fra Eidsvoll som er nødvendige for at Norge skal kunne gå inn i en union med Sverige. Nå velger Stortinget enstemmig Carl 13. til norsk konge. Selv om Norge og Sverige skal ha felles konge, går Norge inn i unionen med egen grunnlov og fullt indre selvstyre.

10. oktober

 
Etter nye valg åpner Stortinget for første gang i Christiania 8. oktober. 10. oktober møter en gruppe stortingsrepresentanter Christian Frederik på kongsgården på Bygdøy. Christian Frederik frasier seg den norske tronen for seg og sine etterkommere før han går om bord i skipet som skal føre ham hjem til Danmark.

14. august

 

Krigen går dårlig for nordmennene, men freden blir en seier for Grunnloven fra Eidsvoll. Gjennom avtalen i Moss gir kong Christian Frederik avkall på den norske tronen mot at Sverige lover å godkjenne den norske grunnloven og forhandle med et nyvalgt storting om betingelsene for en union.

26. juli

 
Carl Johan går til angrep etter at diplomater fra de europeiske stormaktene forgjeves har prøvd å få til en fredelig løsning på konflikten mellom Sverige og den norske opprørsstaten. Krigen begynner til sjøs, og svenske styrker inntar Hvaler. Så følger en landbasert invasjon i Østfold og Eidskog.

19. mai

 
Christian Frederik tar imot Riksforsamlingens tilbud om den norske tronen og sverger å regjere i samsvar med landets konstitusjon og lover. Dagen etter, 20. mai, møtes forsamlingen for siste gang for å undertegne protokollen. Før de skilles, danner representantene broderkjede og roper "Enige og troe, indtil Dovre falder!"

17. mai

 
Til tross for bitre konflikter har Riksforsamlingen enstemmig samlet seg om en grunnlov som gjør Norge til en selvstendig stat. Den blir datert 17. mai, og samme dag velger forsamlingen Christian Frederik til norsk konge.

10. april

 
Alle utsendingene har tatt seg fram til Eidsvoll og blir godkjent av Christian Frederik som medlemmer av Riksforsamlingen. Det er 1. påskedag, og representantene deltar i gudstjeneste i Eidsvoll kirke. Dagen etter, 11. april, holdes det første møtet i Rikssalen i Eidsvollsbygningen.

25. februar

 
25. februar begynner de første politiske valgene i Norge. Etter Christian Frederiks instruks samles folk til ”bededag” i sognekirkene, der de først avlegger ed på å forsvare Norges selvstendighet. Så velger de valgmenn som skal møtes for å utpeke representanter til Riksforsamlingen fra hvert valgdistrikt.

16. februar

 

I Eidsvollsbygningen foregår det en stille revolusjon: 21 norske stormenn er innkalt til møte med prins Christian Frederik. De støtter norsk selvstendighet, men overtaler prinsen til ikke å utrope seg til konge, men isteden holde valg til en riksforsamling. Den skal lage grunnlov og velge konge for den nye norske staten. Eneveldets tid er over.

14. januar

 
Danmark-Norge har vært alliert med Napoleon, og er en av taperne i krigen. Sverige har derimot gått med i krigen mot Frankrike under ledelse av sin nye kronprins Karl Johan, mot løfte om å få Norge som belønning. I Kieltraktaten må den danske kong Frederik 6. avstå Norge til den svenske kongen.

1814 kalles ”mirakelåret” i norsk historie. Norge gikk inn i 1814 som en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, styrt fra København, og endte som egen stat i union med Sverige. Innimellom erklærte vi full uavhengighet, holdt de første politiske valgene i Norge og skaffet oss en grunnlov. Det var begynnelsen på utviklingen av et demokrati her i landet.

Det som hendte i Norge i 1814 var et ledd i en enorm omveltningsperiode i europeisk historie. En rekke store og små begivenheter i inn- og utland ledet frem mot den norske selvstendigheten i 1814.

Én ting er å vite hva som skjedde i 1814. En annen ting er å forstå hvorfor det skjedde. Følgende sitat fra historikeren Sverre Steen kan være til ettertanke når man skal fordype seg i historien om 1814: «La oss ikke i vårt hovmod innbille oss at vi kan forklare det som skjedde i 1814. Selvsagt var det – som alt annet – et resultat av det som var gått forut. Men det var bare ett resultat av mange som fortiden hadde skapt vilkår for. Og hvorfor resultatet ble akkurat det vi kjenner, må vi med ærlig beskjedenhet innrømme at vi i dag ikke vet».  

Visste du at…

… Ingen andre emner i Norgeshistorien har vært gjenstand for like store uenigheter som 1814-historien. Dette forteller noe om hvor viktig historien om 1814 har vært både for norske historikere og det norske folk.