Rikssalen er det mest berømte rom i landet. Her hadde Riksforsamlingen sine plenumsmøter den begivenhetsrike våren 1814, da Norge erklærte sin selvstendighet, forfattet sin Grunnlov og valgte prins Christian Frederik som Norges konge. Det var her Norge tok kontroll over sin egen fremtid i moderne tid.
Den 72 kvadratmeter store salen var planlagt som husets festsal, med et stort vindu på hver kortvegg.
Da notabelmøtet eller stormannsmøtet 16. februar 1814 besluttet at det skulle innkalles til en riksforsamling på Eidsvoll mindre enn to måneder senere, ble det besluttet å ta salen i bruk som plenumssal. På det tidspunkt sto salen uinnredet med nakne tømmervegger, men gipsmakeren hadde pusset himlingen og snekkeren hadde laget underlaget for rommets gesimser. Salen fikk derfor en provisorisk innredning for å tjene som møtesal, der veggene ble kledd med uhøvlet plank og kalket hvite, som bakgrunn for Carsten Ankers malerisamling. Videre ble det montert et podium foran vinduet i øst og faste benker foran de andre veggene.
Rikssalen står i dag slik den ble rekonstruert i 1897 på bakgrunn av Oscar Wergelands maleri fra 1884, som henger i Stortingssalen.
Men var det slik salen så ut i 1814? I dag vet vi at Wergeland hadde ufullstendige opplysninger da han malte sitt berømte historiemaleri. Den gang var benker og podium for lengst fjernet, mens veggene var trukket med grønnmalt lerret, som dannet bakgrunn for portretter av Riksforsamlingens medlemmer. Wergeland baserte seg derfor på dagbøker og intervjuer med eldre mennesker som grunnlag for sitt maleri.
I dag vet vi at salens vinduer hadde fire ganger så store ruter i 1814, sammenlignet med dagens vindusruter fra begynnelsen av 1840-årene. I tillegg har fargeundersøkelsene vist at de hvitkalkede veggene opprinnelig var dekorert med såkalt stenkdekor, med røde og sorte prikker. Selv om dette var en enkel og rimelig dekor viser det at Rikssalen var planlagt med større omtanke enn hva en får inntrykk av i dag. Den røde stenkdekoren må ha vært valgt fordi benkene skulle trekkes med rødt klede og fordi salen skulle opplyses av fire rødlakkerte argantlamper.
Til slutt ble det hengt opp girlandere av granbar under gesimsen og antageligvis rundt dørene. Etter hvert som ukene gikk begynte imidlertid disse å drysse, slik at de som satt på de bakerste benkene ble rikelig belønnet med ”Riksdagsfnugg” i nakken. Benkene og podiet ble fjernet umiddelbart etter at Riksforsamlingen ble oppløst 19. mai, og rommet tatt i bruk som husets sal.