Ordet demokrati betyr folkestyre, og er avledet av de greske ordene demos (folk) og kratia (styre eller autoritet). Demokratiet var styreformen i enkelte greske bysamfunn allerede cirka 500 år før Kristus.
Demokratiets grunnidé er at man gjennom en fri og åpen diskusjon skal kunne påvirke beslutninger som angår egen livssituasjon. I dette ligger det også et ideal om politisk likhet, som innebærer at alle borgere skal ha de samme formelle rettighetene. Demokrati er en styreform der retten til å ta beslutninger skal utgå fra folket.
Stortinget er et nasjonalt folkevalgt organ. Det betyr at folket gjennom deltakelse i valg utpeker hvem som skal representere deres interesser på Stortinget. Dette kalles representativt demokrati. Det representative demokratiet er basert på ulike former for politisk deltakelse. Med politisk deltakelse mener vi handlinger og aktiviteter som utføres med et mål om å påvirke beslutningene i de folkevalgte organene. Å benytte stemmeretten sin ved et valg, eller å delta i en politisk aksjon, er eksempler på slik politisk deltakelse.
I det norske demokratiet har vi også innslag av såkalt direkte demokrati, men det benyttes svært sjelden. Direkte demokrati betyr at folket gjennom en folkeavstemning forteller politikerne hva de mener om en konkret sak. Slike folkeavstemninger er kun rådgivende.
Maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer er vesentlig i det norske demokratiet. Tredelingen av makt mellom uavhengige organer som kan kontrollere hverandre hindrer maktkonsentrasjon og maktmisbruk.
Grunnleggende prinsipper i demokratiet:
• én person har én stemme
• frie og hemmelige valg
• valg mellom konkurrerende partier
• valgt lovgivende forsamling
• flertallsbeslutninger i folkevalgte organer
Deltakelse i demokratiet er vesentlig for at det skal holdes levende og at det videreutvikles. Derfor skaper lav valgdeltakelse og lav oppslutning om politiske organisasjoner bekymring, og betegnes som et demokratisk problem.
Tekst: Stortingets informasjonsseksjon