De politiske partiene er en helt sentral del av det norske demokratiet. Det finnes mange registrerte partier i Norge, og syv av dem er representert på Stortinget.
Tidligere var det annerledes. Det fantes ikke noen politiske partier i Norge i 1814, og følgelig er ikke partiene nevnt i den opprinnelige grunnlovsteksten. Først i 1984 ble partiene nevnt i Grunnloven. 
Heller ikke i Stortingets forretningsorden, som inneholder bestemmelser om hvordan Stortinget organiserer seg og arbeider, står det mye om partienes stortingsgrupper. Etter at de første partiene – Venstre og Høyre – ble stiftet i 1884, har imidlertid partiene spilt en svært viktig rolle i det norske demokratiet.
Når man stemmer ved valg, er det partienes lister som plasseres i stemmeurnene. I sine partiprogrammer har partiene tatt stilling til ulike politiske spørsmål, og partienes standpunkter er også i stor grad blitt kjent gjennom mediene. På denne måten har partiene markedsført sine standpunkter og gitt velgerne mulighet til å ta stilling til dem.
Etter valget fatter politikerne fra de ulike partiene beslutninger på vegne av velgerne – de representerer velgernes interesser. Representantene på Stortinget er med i partigrupper, der medlemmene diskuterer og tar stilling til aktuelle politiske spørsmål.
Partiene kan også betraktes som «skoler i demokrati». Gjennom partiene får politisk interesserte mennesker mulighet til å skaffe seg erfaring med politisk arbeid, og partiene er også med å skape interesse for politikk blant vanlige velgere.
For å kunne starte et politisk parti og få det registrert, må man samle inn 5000 underskrifter til støtte for partiet. Det finnes mange registrerte partier i Norge, men få av dem får stor oppslutning ved valg.
Tekst: Stortingets informasjonsseksjon