Eidsvollsmennene

Photo

Jacob Aall (1773-1844)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Jernverkseier

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 41 år gammel

Valgdistrikt: Nedenes amt

Jacob Aalls far var en av Porsgrunns fremste kjøpmenn, men hadde tidlig bestemt at sønnen burde bli embetsmann. 15 år gammel ble Jacob derfor sendt til universitetsbyen København hvor han fant seg godt til rette. Tross toppkarakterer både til artium og teologisk embetseksamen, ble han likevel aldri prest. Han hadde alltid interessert seg for naturvitenskap og etter nye studier og en lengre Europa-reise, fikk han øynene opp for bergverksdrift. I 1799 kjøpte han Nes Jernverk sammen med broren Niels.

I motsetning til andre eidsvollsmenn, møtte Jacob Aall på riksforsamlingen uten å være valgt. En søknad som Christian Frederik personlig hadde imøtekommet, hadde imidlertid sikret ham plass i forsamlingen. Med seg hadde han et eget grunnlovsforslag. Hovedideene i forslaget var å sikre et stabilt pengevesen og å hindre at én samfunnsgruppe fikk for mye makt. For å oppnå dette ville Aall beholde eneveldets sterke sider og endre de svake. Den utøvende og lovgivende makten skulle forbli hos Kongen, siden han var den eneste som kunne heve seg over enkeltgruppenes særinteresser og sikre "enhet i styringen". Den skattleggende makt derimot burde tilkjennes folket ettersom Kongen ofte tenkte mer på personlig prestisje og makt enn på folkets ønske om fred og velstand.

Aall har blitt betegnet som liberal-konservativ, men var fremfor alt en utpreget realist. Han var nært knyttet til Danmark, men da Kielfreden var et faktum, så han ingen annen realistisk løsning enn union med Sverige. Likeledes gikk han under riksforsamlingen mot økonomiske reformforslag som han selv hadde lansert før 1814 av frykt for uante konsekvenser og vanskeligheter ved gjennomføringen. Blant annet talte han mot å oppheve fabrikkeier- og sagbruksprivilegiene og var dermed også med på å trygge "pengeadelens" innflytelse som han tidligere hadde advart mot. Utover dette var Aall skeptisk til nasjonale stemninger og gikk mot Eidsvollsgarantien, innfødsretten og lignende forslag.

I perioden 1815-1830 var han flere ganger stortingsrepresentant og bemerket seg også som forfatter, sagaoversetter og historiker. Aalls enrindringer utgjør en viktig kilde til kunnskap om begivenhetene i 1814.

Jacob Aall

Jørgen Aall (1771-1833)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Telemark

Yrke: Grosserer

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 43 år gammel

Valgdistrikt: Porsgrund

Jørgen Aall, bror av Jacob Aall og Niels Aall, drev trelasthandel og redervirksomhet i Porsgrunn. I likhet med broren Niels var han utdannet i England og Frankrike og hadde deretter gått inn i farens forretning. Sin egen virksomhet startet han i 1800.

Både Jørgen og Jacob Aall møtte på riksforsamlingen. Ingen av dem likte tanken på en union med Sverige. Likevel kom de to brødrene til forskjellige konklusjoner om hvilken vei landet burde velge. Jacob sluttet seg til unionspartiet, mens Jørgen holdt med selvstendighetspartiet. Likevel stemte han med unionsmennene i striden om kursgarantien og tok også de samme forbehold som opposisjonen i forbindelse med valget av Christian Frederik som konge.

Jørgen Aall møtte på det overordentlige storting høsten 1814 og på stortingene i 1815 og 1816. Her var han mer synlig enn på riksforsamlingen og holdt ofte lange taler. En tid var han også visepresident og lagtingspresident, men trakk seg etter hvert fra disse vervene.

Jørgen Aall

Helge Ellingsen Waagaard (1781-1817)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Akershus

Yrke: Gårdbruker og musketér

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 33 år gammel

Valgdistrikt: Nordenfjeldske infanteriregiment

Waagaard tilhørte den mest anonyme delen av riksforsamlingen. Det er ikke kjent hvilket parti han holdt med.
Høsten 1814 deltok han i krigen mot Sverige.

Til det overordentlige stortinget ble han ikke valgt, og heller ikke senere ble han stortingsmann.

Helge Ellingsen Waagaard

Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Østfold

Yrke: Byfogd

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 34 år gammel

Valgdistrikt: Moss

Wulfsberg var utdannet jurist og arbeidet som byfogd i Moss da han ble valgt til riksforsamlingen.

På Eidsvoll ble han stående mellom de to "partiene" som han selv kalte "det nølende parti" (unionspartiet) og "det ilende parti" (selvstendighetspartiet) I enkelte saker holdt han med det ene, i andre saker det andre. Han stemte for eksempel som unionspartiet ved behandlingen av den første grunnsetningen og gikk også mot Falsens forslag om å opprette en lovkomité. I kongevalget derimot, stemte han for Christan Frederik slik selvstendighetsmennene gjorde.

Wulfsberg ønsket å sikre folket mot vilkårlig behandling fra Kongen. Derfor ville han at Stortinget som folkets talerør, skulle utnevne statsrådene. Kun Wulfsberg selv stemte for dette. Derimot fikk han forsamlingens støtte for forslaget om at far og sønn eller to brødre ikke begge skulle kunne være regjeringsmedlemmer samtidig.

I 1824, 1827 og 1828 var Wulfsberg stortingsrepresentant for Moss. Karrieren i embetsverket avsluttet han som amtmann for Smålenene.

Gregers Winther Wulfsberg

Nicolai Wergeland (1780-1848)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Prest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 34 år gammel

Valgdistrikt: Kristiansand

I motsetning til embetsmenn flest, kom ikke Nicolai Wergeland fra noen velstående familie. Studietiden tilbragte han under svært kummerlige kår i København, og en tid var forholdene så vanskelige at han seriøst vurderte å verve seg som soldat.

Under et opphold i Kristiansand (1805) hadde Wergeland truffet Alette Dorothea Thaulow, og i 1807 giftet de seg. Ekteskapet gjorde ham til en del av Krisitansands krets av ledende embetsmenn og næringsdrivende.

Til riksforsamlingen bragte Wergeland med seg et eget grunnlovsutkast og flere ferdigskrevne taler. Knapt noen var så godt forberedt. I løpet av de seks ukene riksforsamlingen varte markerte han seg som medlem av konstitusjonskomiteen og som en stor taler i plenumsdebattene. Hans taler var grundige, men også langtekkelige og til tider lite passende. At Wergeland i tillegg var en urokkelig unionstilhenger bidro også til å gjøre han til en av forsamlingens mest upopulære menn.

Noen synes det er underlig at Nicolai Wergeland som var far til dikteren Henrik Wergeland, var unionstilhenger. Imidlertid må en huske at unionstilhengerne sjelden var imot ideen om selvstendighet, men at de anså det som uoppnåelig i den situasjon landet befant seg i. Wergeland hadde i tillegg opparbeidet en egen uvilje mot Danmark i løpet av den vanskelige studietiden i København. Kontrasten mellom far og sønn var nok da større i spørsmålet om jødenes adgang til riket. Mens Nicolai Wergeland stemte for den såkalte "jødeparagrafen" som forbød jøder og jesuitter adgang til riket, kjempet Henrik Wergeland hele sitt liv for at paragrafen skulle endres til jødenes fordel.

Tilbake i Kristiansand måtte Wergeland tåle mye kritikk, og hverken han eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige storting. I 1816 flyttet han til Eidsvoll med familien, og her ble han sittende som sogneprest frem til sin død i 1848.

Nicolai Wergeland

Lauritz Weidemann (1775-1856)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oppland

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 39 år gammel

Valgdistrikt: Kristians amt

Weidemann var jurist og arbeidet som sorenskriver på Toten. Han var en ivrig tilhenger av Selvstendighetspartiet, men gikk sine egne veier i saker som ikke angikk selvstendigheten. I sosiale spørsmål var han liberal, i konstitusjonelle spørsmål svært konservativ. Politikken hans ble av mange karakterisert som bondevennlig. Blant annet tok han til orde for å grunnlovsfeste odelsretten.



Et annet hovedpunkt i hans grunnlovsutkast var den såkalte ”innfødsretten”. Forslaget tok sikte på å utestenge utlendinger fra Storting og embetsverk.

Etter riksforsamlingen ble Weidemann valgt til revisjonskomiteen som stod for den endelige utformingen av Grunnloven. På det overordentlige storting var han sekretær i både Stortinget og Odelstinget.

I 1815-16, 1827, 1836-37 og 1839 møtte han som stortingsrepresentant. I løpet av disse periodene var han odelstingspresident (1815), stortingspresident (1827) og lagtingspresident (1836). Som embetsmann fortsatte han også sin karriere etter 1814. Først som amtmann i Hedemarkens amt (1817-1821) og siden som amtmann i Kristians amt (1821-1851)

Lauritz Weidemann

Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Lensgreve

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 35 år gammel

Valgdistrikt: Jarlsberg grevskap

Lensgreve Wedel-Jarlsberg var Norges fremste adelsmann. Gjennom ekteskapet med Peder Ankers datter Karen hadde han dessuten ervervet seg viktige sagbruks- og jernverksprivilegier. Dette gjorde ham til en fremstående representant for handelspatrisiatet. I embetsverket hadde han også hatt en fremskutt posisjon som amtmann i Buskerud og medlem av regjeringskommisjonen, men i 1813 trakk han seg ut for å stå friere i tiden som fulgte.
Fra 1809 tok Wedel til orde for å slutte fred med England - om nødvendig uten Danmark.

På riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 gikk han følgelig inn for å tilpasse Grunnloven en eventuell union med Sverige. I tillegg ønsket Wedel å bruke Grunnloven for å demme opp for tendenser til enevelde ved blant annet å skape et sterkt statsråd. Likevel var han ikke udelt liberal. Vitterlig gikk han imot den såkalte "jødeparagrafen", men når det gjaldt Stortingets rolle talte han for et tokammersystem med et sterkt overhus.

Til tross for medlemskapet i konstitusjonskomiteen og sine "kontroversielle" synspunkter, tilhørte ikke Wedel riksforsamlingens mest aktive talere. Derimot viste han stor interesse for finansdebattene og gikk kraftig ut mot kursgarantien. Det var også innen dette felt han fortsatte sin karriere.

Høsten 1814 ble han valgt til det overordentlige storting, hvor han fikk i oppgave å danne en ny norsk regjering. Senere kom han til å spille en svært viktig rolle som finansminister og ledende statsråd i Kristiania. Wedel avsluttet karrieren som norsk stattholder (utnevnt i 1830.)

Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg

Georg Ulrich Wasmuth (1788-1814)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 26 år gammel

Valgdistrikt: Første Throndhjemske infanteriregiment

Wasmuth var sønn av en kjøpmann, men selv offiser. Han hadde vært med i felttoget i Jämtland (1808) og fungerte fra 1811 som sjef for Ytterøy-kompaniet.

På riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke selv aktivt i debattene. Høsten 1814, var han med i krigen mot Sverige og deltok blant annet i slagene i Trøndelag og ved Glomma.

Georg Ulrich Wasmuth

Elling Olsen Walbøe (1763-1831)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Møre og Romsdal

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 51 år gammel

Valgdistrikt: Romsdals amt

Walbøe drev ikke bare gård. Han var også byggmester og bygde blant annet Innvik kirke (1822).

På riksforsamlingen engasjerte han seg først og fremst i bøndenes hjertesaker. Sammen med fem andre bønder la han blant annet frem forslag om å selge kirkegodset og bruke pengene som grunnkapital for en norsk sentralbank. Den samme gruppen bønder stod også bak et forslag om å gjeninnføre og grunnlovsfeste odelsretten. I selvstendighetsspørsmålet fulgte Walbøe presten Jens Stub og stemte med unionspartiet.

Høsten 1814 møtte Walbøe som Romsdals 2. representant på det overordentlige storting. Senere, i 1815 og i 1816 var han varamann.

Elling Olsen Walbøe

Ole Knudsen Tvedten (1758-1837)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Gårdsbruker og lensmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 55 år gammel

Valgdistrikt: Robygdelagets amt

Ole Tvedten – Olav Tveiti hjemme i Valle i Setesdal – drev farsgarden Nordigard Tveiten og var samtidig lensmann i hjembygda. Han var en berømt mann som det gikk mange historier om. Mange av dem handlet om hvordan han kunne sette embetsmenn på plass, om hvor sterk han var, og om durabelige slagsmål han hadde vært oppe i.

Oppholdet på Eidsvoll Verk i 1814 gav opphav til nye slike historier. Det ble fortalt at han her en gang bar en voksen hest over tunet, og han gjorde inntrykk på medrepresentanter som ”en kjempe fra oldtiden”. Til gjengjeld reagerte mange negativt på at han flere ganger opptrådte beruset under møtene. Christian Frederik ble likevel imponert over setesdølen og belønte ham rikelig med gaver ved avreisen.

I motsetning til de andre representantene fra Råbyggelaget var Ole Tvedten selvstendighetsmann og stemte fast ”som Falsen”. Han skulle til og med ha sagt – sikkert ikke i alvor – at alle prinsens motstandere burde ”stinges” (knivstikkes). Ole Tvedten var ikke så aktiv i debattene, men han var første underskriver av et opprop fra bonderepresentantene for at odelsretten skulle grunnlovsfestes.

Ole Knudsen Tvedten

Even Thorsen (1778-1867)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Matros og bonde

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 36 år gammel

Valgdistrikt: Sjødefensionen

Even Thorsen hadde vokst opp under trange kår på småbruket Bjornes i Østre Moland. Tidlig tok han hyre som matros og reiste til sjøs. Fra 1807 til 1810 satt han i krigsfangenskap i England. Da han kom hjem til Norge, ble han umiddelbart utkommandert til orlogstjeneste. I denne ble han stående frem til han ble valgt til riksforsamlingen våren 1814.

Thorsen hadde fått lite opplæring under oppveksten og var den eneste av eidsvollmennene som ikke var skrivefør. Derfor måtte han undertegne Grunnloven med påholden penn. I debattene holdt han seg i bakgrunnen, men var sammen med Peder Johnsen om å legge frem en erklæring om verneplikten.

Etter at riksforsamlingen var oppløst vendte Thorsen tilbake til orlogstjenesten. Siden slo han seg ned på gårdsbruket i Flosta. Denne tiden ble svært vanskelig for Thorsen som etterhvert også ble arbeidsufør. I 1857 bevilget Stortinget ham en årlig pensjon på 100 spesidaler. I 1864 ble Thorsen invitert til Grunnlovens 50-års-feiring, men var for skrøpelig til å reise. Tre år senere døde han, 89 år gammel.

Even Thorsen

John Hansen Sørbrøden (1775-1857)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 39 år gammel

Valgdistrikt: Smaalenes amt

Sørbrøden-slekten stammet fra Båhuslen, men da området ble innlemmet i Sverige i 1658 valgte familien å flytte til Berg i Østfold. Her fikk de tildelt kongsgården Sørbrøden og vervet som lensmann - en stilling som kom til å gå i arv.
Som sine forferdre var også John Sørbrøden en aktet person. Riktignok hadde lensmannsstillingen glidd ut av familiens hender, men Sørbrøden bemerket seg i stedet på andre felt. Blant annet var han en driftig gårdbruker og viste seg i krigen 1808-1809 som en modig spion. For denne innsatsen ble han gjort til dannebrogsmann. Likevel var det som omreisende predikant han var best kjent. Han stod sentralt i Hauge-bevegelsen og var dessuten en god venn av Hauge. Ettersom fire av hans søsken også var haugianere ble slektsgården et haugiansk sentrum i området.

På riksforsamlingen fulgte Sørbrøden likevel trofast sin høykirkelige medrepresentant, prosten Hount. Etter 1814 fortsatte han innen politikken, først som vararepresentant til stortingene i 1815-16 og 1818 og siden som stortingsrepresentant i 1833.

John Hansen Sørbrøden

Georg Sverdrup (1770-1850)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oslo

Yrke: Professor i klassiske språk

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 44 år gammel

Valgdistrikt: Kristiania

Georg Sverdrup, professor ved det nyopprettede universitetet i Kristiania, var en selvskreven deltager ved notabelmøtet og riksforsamlingen. Ved begge anledninger spilte han viktige roller. På notabelmøtet overtalte han Christian Frederik til ikke å proklamere seg som norsk konge i kraft av arveretten, men la folket selv avgjøre. Under riksforsamlingen spilte han sammen med C.M. Falsen, rollen som leder for selvstendighetspartiet.

Sverdrups innlegg i debattene begrenset seg som oftest til korte gjerne ironiske kommentarer til andres taler. Nicolai Wergeland skal ha vært spesielt utsatt. Utover dette deltok Sverdrup i reglements-, redaksjons- og konstitusjonskomitéen og senere også i revisjonskomitéen som ga Grunnloven dens endelige form. Selv hadde han også laget et grunnlovsutkast basert på det adler-falsenske og på det treschowske.

Den 16. mai etter at de aller fleste sakene var vedtatt ble Sverdrup valgt til riksforsamlingens siste president. Med presidentklubben i sin hånd sørget han for å få gjennomført kongevalget 17. mai 1814. Han ble også den første som satte sitt navn under Grunnloven.

Etter Eidsvoll begynte hverdagen. Sverdrup var nedslått over unionen med Sverige. Til det overordentlige storting høsten 1814 ville han ikke la seg velge og foretrakk å reise til København "for å hente universitetsbiblioteket", som det het. Likevel trakk han seg ikke helt ut av politikken, og møtte på Stortinget både i 1818 og 1824.

Georg Sverdrup

Jens Stub (1764-1819)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Møre og Romsdal

Yrke: Sogneprest og konstituert prost

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 50 år gammel

Valgdistrikt: Romsdals amt

Presten Jens Stub kom fra en gammel embetsmannsfamilie og var sogneprest i Veøy og konstituert prost i Romsdal da han ble valgt til riksforsamlingen.

På riksforamlingen sluttet Stub seg til unionspartiet noe kun et fåtall andre representanter fra Vestlandet gjorde. Han deltok aldri i ordvekslingene under selve møtene, men skal ha uttalt seg klart i andre sammenhenger.

Stub fortsatte ikke i politikken etter 1814, men holdt seg til sin prestegjerning. I 1817 ble han prost i Romsdal, men fikk ikke muligheten til å nå lengre da han allerede to år senere omkom under kullseiling på Tresfjorden.

Jens Stub

Carl Peter Stoltenberg (1770-1830)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 44 år gammel

Valgdistrikt: Tønsberg

Stoltenberg tilhørte en gammel kjøpmannsslekt som hadde drevet forretninger i Tønsberg siden 1600-tallet. Rik, respektert og avholdt som han var i sin hjemby, var han det opplagte valg til riksforsamlingen i 1814. Rikdommen var han født til, og debuten som forretningsmann fikk han allerede i 20-årsalderen da han måtte overta etter tre barnløse onkler. Respekten hadde han blant annet oppnådd ved å nedlegge stor innsats for fellesskapet i nødsårene 1809-13. Han var i tillegg en stor bidragsyter til universitetet i Kristiania.

På riksforsamlingen skilte Stoltenberg seg ut i mengden av næringsdrivende. I motsetning til mange av sine likemenn, var han nemlig en ivrig tilhenger av selvstendighetspartiet. Henrik Wergeland beskrev ham som "Den mest enthusiastiske Frihedsmand, der vilde opoffre alt." Om Stoltenberg ikke var den mest entusiastiske av alle, var han likevel rede til å ofre mye for selvstendigheten. Blant annet gikk han ivrig inn for Eidsvollsgarantien til tross for at han personlig hadde lite tro på den. Han viste seg også svært steil overfor unionspartiet.

Høsten 1814 ble han valgt til det overordentlige storting og måtte nå motvillig stemme for union med Sverige. Siden var han flere ganger stortingsrepresentant. På riksforsamlingen hadde han vært medlem av Finanskomitéen og også på Stortinget var han med i flere komitéer. Økonomisk møtte han etter hvert de samme problemer som resten av borgerskapet slet med, og da han døde i 1830 var han i praksis konkurs.

Carl Peter Stoltenberg

Poul Steenstrup (1772-1864)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Buskerud

Yrke: Bergmester

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 42 år gammel

Valgdistrikt: Kongsberg

Steenstrup hadde studert ulike fag ved universitetet i København før han kom til bergseminaret på Kongsberg i 1797. Siden gikk ferden til Tyskland og Østerrike for bergverksstudier. Tilbake i Kongsberg i 1805 engasjerte han seg straks i flere ulike foretak, og som medlem av fattigdireksjonen grunnla han en rekke mer eller mindre lønsomme småbedrifter. Fra 1811 var han bestyrer og bergmester ved jernverket.

På riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet. I tillegg kjempet han ivrig for full næringsfrihet og mot alskens privilegier, titler og ordner. Han kom godt overens med de fleste, også politiske motstandere, men ikke med Løvenskiold. På 17. mai kom det til en voldsom krangel mellom de to, og det hele utartet seg nesten til en duell.

Etter riksforsamlingen fortsatte Steenstrup sitt virke på Kongsberg. Han var med på å opprette våpenfabrikken (1815) og bidro også til å gjennoppta aktiviteten ved sølvverket.(1816) På Stortinget møtte han høsten 1814 (det overordentlige storting), som varamann for Stabell, og i 1824, som stortingsrepresentant. Samme år trakk han seg fra alle embeter og brukte tiden til å reise utenlands og samle kunnskap om nye maskiner og ny industri. Fra 1833 til 1839 var han midlertidig medlem av Kongsberg sølvverks styre.

Poul Steenstrup

Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763-1836)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Hedmark

Yrke: Oberstløytnant

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 51 år gammel

Valgdistrikt: Akerhuiske skarpskytterregiment

Stabell var en av de øverste militære representanter i riksforsamlingen, og nøt stor respekt for sin innsats i krigen mot Sverige (1808).

I likhet med Valentin Chr. Sibbern var også han blitt valgt som representant for Smålenene, men møtte for regimentet. I de fleste saker stemte han med opposisjonen. Likevel deltok han ikke spesielt aktivt hverken i riksforsamlingen eller i konstitusjonskomitéen hvor han også var medlem. Her holdt han seg til diskusjonene om militære anliggende. Blant annet gikk han imot at kongen skulle ha enerett til å erklære krig.

Overfor Christian Frederik ga han ellers uttrykk for Norges manglende militære evne til å hevde sin selvstendighet, men etter prinsens anmodning forble han taus om dette i riksforsamlingen.

Etter 1814 fortsatte han sin militære løpebane. Han nøt kongens tillit og avsluttet som generaladjutant for Carl Johan. (1828)

Frederik Wilhelm Bruenech Stabell

Hans Jacob Stabel (1769-1836)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oppland

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 45 år gammel

Valgdistrikt: Kristians amt

Noe eget program hadde ikke Stabel med seg til Eidsvoll, men han hadde underskrevet Weidemanns grunnlovsforslag hvor den såkalte "innfødsretten" var et hovedpunkt. Denne innebar at kun innfødte nordmenn skulle kunne få embeter. Frykt for at Storting og embetsverk skulle oversvømmes av utenlandske embetsmenn lå bak.

Stabel fortsatte ikke i politikken etter 1814.

Hans Jacob Stabel

Valentin Christian Wilhelm Sibbern (1779-1853)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oslo

Yrke: Major

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 35 år gammel

Valgdistrikt: Akerhuiske ridende Jægerkorps

Major Sibbern hadde allerede en lengre militær karriere bak seg da han møtte på riksforsamlingen. Han var også en av Østfolds største godseiere og var blitt valgt som representant for Smålenene, men kom til å representere jegerkorpset.

Ukene på Eidsvoll var Sibberns første befatning med politikken. Likevel spilte han en aktiv rolle, men ikke som noe typisk medlem av et av de to ”partiene”. Mange plasserte ham nok blant Wedels menn da han stemte mot Falsens forslag om øyeblikkelig å fastslå Norge som et uavhengig kongerike. Sibbern selv begrunnet imidlertid sin stemmegivning med at selvstendighetsspørsmålet allerede var avgjort ved folkets ed den 25. februar. Av samme grunn stemte han for finanskomitéens forslag om å bevilge midler til fortsatt kamp.

Sibbern ønsket med andre ord bare å fatte de vedtakene som den valgte politikken krevde og interesserte også seg først og fremst for Grunnlovens utforming. Han vakte en viss oppmerksomhet da han gikk imot at kongen skulle ha rett til å erklære krig, men ellers var han forholdsvis konservativ. Stemmerett og valgbarhet skulle være avhengig av opplysningsnivået. Stortinget skulle på samme måte deles i to kammer med et selvstendig Lagting og en svak bonderepresentasjon.

Etter 1814 fortsatte Sibbern karrieren i embetsverket og fullførte denne som statsråd. (1830-1850) Han ble valgt inn på Stortinget (1814) hvor han straks fikk viktige oppgaver. I tiden han satt på Tinget (1815-16, 1818, 1821-1822 og 1824) kom han tidvis både til å fungere som stortingspresident og som lagtingspresident.

Valentin Christian Wilhelm Sibbern

Henrik Frederik Arild Sibbern (1785-1863)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oslo

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 29 år gammel

Valgdistrikt: Ingeniørbrigaden

Som sin eldre bror Valentin C. W. Sibbern var også Henrik F. A. Sibbern offiser. På riksforsamlingen skal han ha stemt med selvstendighetspartiet, men i motsetning til sin bror tok han ikke aktivt del i forhandlingene.

Etter riksforsamlingen ble han flere ganger valgt til varamann til Stortinget (1827-36 og 1848), men møtte aldri. Yrkeskarrieren avsluttet han som oberstløytnant ved brigadens stab i Kristiania. (1856)

Henrik Frederik Arild Sibbern

Frederik Schmidt (1771-1840)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Buskerud

Yrke: Prost

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 43 år gammel

Valgdistrikt: Buskerud amt

Schmidt tilhørte kretsen av eidsvollsmenn med utdannelse fra København. Som mange av sine norske medstudenter hadde også han latt seg inspirere av opplysningstidens idéer og av det patriotiske miljøet omkring Det norske Selskab.

Som prost ivret han for fattigforsorg og opprettelse av skoler, og det var ikke overraskende at nettopp han ble amtets førsterepresentant ved riksforsamlingen.

Her deltok han ivrig og ble også valgt inn i konstitusjonskomitéen. ”Selvstendighetspoeten” kalte mange ham fordi han alltid var klar med patriotiske sanger og vers eller spydige kommentarer myntet på unionstilhengerne. Ellers var han en utpreget demokrat og gikk imot tokammersystemet og bruken av titler.

Høsten 1814 møtte han ved det overordentlige Storting. Her gikk han sterkt inn for å berge Grunnloven og å sikre landet en viss selvstendighet i union med Sverige. Han deltok også aktivt i forhandlingene med grannelandet. Siden trakk han seg ut av politikken og bosatte seg i Danmark.

Frederik Schmidt

Peter Schmidt (1782-1845)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 32 år gammel

Valgdistrikt: Trondhjem

I likhet med mange andre kjøpmenn holdt også Schmidt i mange saker med unionspartiet. Likevel var han ingen svoren unionstilhenger. Blant annet skal han som selvstendighetsmennene ha stemt for Eidsvollsgarantien. Han var for øvrig selv medlem av Finanskomitéen, men holdt seg for det meste i bakgrunnen.

Da riksforsamlingen var over reiste han tilbake til Trondheim. Her drev han som kjøpmann inntil han måtte avvikle forretningen i 1826. Etter dette hadde han ulike offentlige verv, men vendte aldri tilbake til politikken.

Peter Schmidt

Daniel Larsen Schevig (1786-1833)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Sersjant og gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 28 år gammel

Valgdistrikt: Første Throndhjemske infanteriregiment

Som de fleste andre underoffiserer og mange av bøndene, holdt Schevig seg i bakgrunnen på riksforsamlingen. Her sluttet han seg etter alt å dømme til selvstendighetspartiet.

Schevig møtte ikke på det overordentlige storting høsten 1814 og ble heller ikke senere stortingsmann.

Daniel Larsen Schevig

Nicolai Schejtli (1753-1824)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Buskerud

Yrke: Kommisjonær ved Kongsberg verks opplagsmagasin

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 61 år gammel

Valgdistrikt: Drammen

Schejtli sluttet seg på riksforsamlingen til selvstendighetspartiet. Spesielt aktiv i debattene var han ikke, men blant eidsvollsmennene gjorde han seg til kjenne da han 19. april lot falle en tørr bemerkning til N. Wergelands tale. Bemerkningen bidrog visstnok til å ødelegge virkningen av Wergelands tale.

Senere, i 1818, møtte Schejtli på Stortinget og sluttet seg her til de radikale.

Nicolai Schejtli

Gullik Madsen Røed (1786-1857)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Kommandørsersjant og bonde

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 28 år gammel

Valgdistrikt: Telemarkske infanteriregiment

Gullik Madsen Røed var gårdbruker, men som flere andre gårdbrukere tjenestegjorde også han i militæret da han ble valgt til riksforsamlingen. Her sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men avstod fra å delta aktivt i diskusjonene.

I 1836 og 1837, ble han valgt til stortingsrepresentant for henholdsvis Jarlsberg og Larviks amt. Senere i 1839 og 1842 var han varamann.

Gullik Madsen Røed

Peder Valentin Rosenkilde (1772-1836)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Rogaland

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 42 år gammel

Valgdistrikt: Stavanger

Peder Valentin Rosenkilde var sønn av en kjøpmann og valgte også selv samme vei. Etter endt utdannelse i Hamburg, fikk han borgerskap i fødebyen Stavanger og slo seg ned der som kjøpmann.

Som næringsdrivende med utdannelse fra Europa følte han seg vanligvis ikke like knyttet til Danmark som embetsmannsstanden. Likevel fantes det selvstendighetstilhengere også blant kjøpmennene. Rosenkilde var en av disse, og dessuten av den ivrige sorten. Han deltok ikke i selve ordskiftene, men kom til gjengjeld ofte med rop og bifall til talene. På riksforsamlingen ble han også valgt til medlem av finanskomitéen.

Etter at riksforsamlingen var oppløst, oppnevnte Christian Frederik en delegasjon som skulle reise til London og Paris for å forklare vedtakene som var gjort på Eidsvoll. Delegasjonen bestod foruten Rosenkilde av W. F. K. Christie og Niels Aall. Europaturnéen mislyktes, men ble på ingen måte siste kapittel i Rosenkildes politiske liv. I 1821 ble han innvalgt på Stortinget og der som på riksforsamlingen, sluttet han seg til dem som med iver kjempet for selvstendighet.

Peder Valentin Rosenkilde

Jens Rolfsen (1765-1819)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hordaland

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 49 år gammel

Valgdistrikt: Bergen

Som de øvrige representantene fra Bergen hadde også Rolfsen deltatt på de politiske diskusjonsmøtene i mars 1814. På Eidsvoll var han medlem av Finanskomitéen og ble også den som 13. mai måtte forsvare komitéens forslag om den såkalte kursgarantien.
Jens Rolfsen

Andreas Rogert (1754-1833)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Justitiarius

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 60 år gammel

Valgdistrikt: Trondhjem

Andreas Rogert tilhørte sjiktet av embetsmenn med tradisjonell juridisk utdannelse i fra København. Etter avlagt eksamen arbeidet han noen år som sorenskriver og senere assessor, før han i 1805 ble justitiarius i Trondheims Stiftsoverrett.

I 1814 var Rogert 60 år og en av de aller eldste som møtte på riksforsamlingen. Hans høye alder og skrantende helse hindret ham likevel ikke fra å bli visepresident den første uken. (Den 65-år gamle Peder Anker var for øvrig president den samme uken) Selve lovarbeidet interesserte Rogert i liten grad. Derimot fattet han stor interesse for symbolsaker av nasjonal verdi. Blant annet drev han gjennom den gamle norske tronfølgeloven og sørget sammen med Georg Sverdrup for å få gjennomslag for forskriften om kongekroning i Trondheim. Ikke overraskende var Rogert en ivrig selvstendighetstilhenger, men han var ikke blant dem som lå i konstant krig med opposisjonen.

Etter at Gunnloven var ferdig og Kongen valgt, reiste Rogert tilbake til Trondheim og holdt seg siden utenfor rikspolitikken.

Andreas Rogert

Jonas Rein (1760-1821)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hordaland

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 54 år gammel

Valgdistrikt: Bergen

Representantene fra Bergen var alle motstandere av unionen med Sverige, men Rein var den som i ordelag og handling markerte dette klarest. I konstitusjonskomitéen forholdt han seg forholdsvis passiv, men i riksforsamlingen holdt han flere flammende taler. Disse patriotiske talene var ofte ladet med spott og sarkasme som rammet unionsvennlige stormenn som Wedel og Løvenskiold. Dette gjorde Rein både elsket og forhatt. Ved to anledninger (13/4 og 13/5) skal hans taler ha hatt avgjørende betydning i favør av selvstendighetspartiet.

Rein var allerede i 1814 en aldrende mann og kom ikke til å fortsette som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem. I 1817 ble han innstilt som biskop til Bergen, men denne gangen rammet uviljen ham selv. Statsminister Anker utnevnte i stedet Nordahl Brun.

Jonas Rein

Asgaut Olsen Regelstad (1761-1847)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Rogaland

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 53 år gammel

Valgdistrikt: Stavanger amt

Asgaut O. Regelstad drev gård på Relstad og representerte Stavanger amt på riksforsamlingen.

Under møtene på Eidsvoll forholdt han seg taus, men stod sammen med flere gårdbrukere bak et forslag om salg av kirkegodset og forslaget om å grunnlovsfeste odelsretten. I spørsmål som angikk selvstendigheten stemte Regelstad etter alt å dømme med unionspartiet, om enn kanskje ikke i alle saker.

Til det overordentlige storting ble han ikke valgt, og han ble heller ikke senere stortingsrepresentant.

Asgaut Olsen Regelstad

Eilert Waldemar Preben Ramm (1769-1837)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oppland

Yrke: Rittmester

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 45 år gammel

Valgdistrikt: Søndenfjeldske dragonregiment

Ramm var sønn av en kaptein og fant også selv sin plass i militæret.
På riksforsamlingen tilhørte han den delen av embetsmannsstanden som i liten grad grep ordet i debattene. I unionsspørsmålet holdt han med selvstendighetspartiet og ellers agiterte han som de andre offiserene for allmenn verneplikt.

Ramm deltok ikke i politikken etter 1814.

Eilert Waldemar Preben Ramm

Anders Rambech (1767-1836)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Søndre Trondhjems amt

Klassen av embetsmenn har ofte blitt kalt "embetsstanden", blant annet fordi det var svært vanskelig å nå opp i denne klassen om man ikke ble født inn i den. Likevel finnes det enkelte eksempler på embetsmenn som ble rekrutert fra underklassen. Nicolai Wergeland og Anders Rambech var to slike eksempler. Rambech var sønn av en husmann, men ble nærmest adoptert av en prest med samme navn. Presten hadde ingen etterkommere og lot derfor den fattige gutten ta navnet sitt og sørget også for hans utdannelse. Dermed kunne Rambech i 1793 avlegge dansk juridisk eksamen og tiltre som fullmektig for sorenskriver Krog. I 1800 ble han sorenskriver.

På riksforsamlingen sluttet Rambech seg til selvstendighetspartiet. Likevel følte han seg på ingen måte bundet i alle saker. Blant annet stemte han mot Falsens forslag om å oppløse riksforsamlingen etter at Grunnloven var utarbeidet og Kongen valgt. Han var heller ikke av dem som ropte høyest. Kun i striden om kongevalget, den 17. mai, grep han ordet.

Senere fikk man høre mer til Rambech som ble valgt til stortingsrepresentant i 1815, 1816, 1818 og 1830. I disse periodene var han flere ganger sekretær og en tid også president i Odelstinget.

Anders Rambech

Peter Blankenborg Prydz (1776-1826)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Akershus

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 38 år gammel

Valgdistrikt: Nordenfjeldske infanteriregiment

Prydz tilhørte selvstendighetpartiet, men deltok ikke aktivt i forhandlingene på riksforsamlingen.

Noen videre politisk karriere ble det ikke. Som militær ble han major i 1825.

Peter Blankenborg Prydz

Johan Daniel Frederik Petersen (1757-1816)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Oberst

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 57 år gammel

Valgdistrikt: Søndenfjeldske infateriregiment

Johan D. F. Petersen hadde en lengre militær karriere bak seg da han ble valgt til riksforsamlingen i 1814. Her fikk han en plass i konstitusjonskomitéen, men var ikke blant de mest aktive i diskusjonene. Politisk hørte han til den mer ekstreme delen av selvstendighetspartiet. 18. mai forsøkte han blant annet å trekke Nicolai Wergeland til regnskap for de uttalelser han hadde kommet med fem uker tidligere, men mislyktes.

Petersen gjorde ikke noen videre politisk karriere. Han deltok ikke på det overordentlige storting, og stortingsrepresentant rakk han ikke å bli før han døde i 1816.

Johan Daniel Frederik Petersen

Christopher Frimann Omsen (1761-1829)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Oslo

Yrke: Tollprokurør

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 53 år gammel

Valgdistrikt: Kristiania

Juristen Omsen hadde en lengre karriere innen rettsvesenet bak seg da han møtte til riksforsamlingen. Her ble han valgt inn i konstitusjonskomitéen og ble snart en av dens mest aktive medlemmer.

Politisk tilhørte Omsen hverken selvstendighetspartiet eller opposisjonen, men tok sine beslutninger på selvstendig grunnlag etter å ha hørt ulike meninger om saken. Slik sett var han en av de få som levde opp til datidens ideal av en folkets representant. Følgelig stemte han som selvstendighetsmennene i spørsmålene om regentens tittel og opprettelsen av en utenrikskomité, mens han i forbindelse med Eidsvollsgarantien og kongevalget stemte med unionspartiet.

Omsens politiske karriere endte på Eidsvoll, men som jurist nådde han lengre og ble i 1815 oppnevnt som høyesterettsassessor.

Christopher Frimann Omsen

Lars (Lauritz, Laurentius) Andreas Oftedahl (1781-1843)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Rogaland

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 33 år gammel

Valgdistrikt: Stavanger amt

Tremannsdelegasjonen fra Stavanger amt talte en bonde, en embetsmann og en kjøpmann. Oftedahl var sogneprest og amtets representant fra embetsstanden. Som flere andre prester, var også han engasjert i skolevesen, fattigvesen og annet praktisk samfunnsnyttig arbeide.

På riksforsamlingen holdt han med unionspartiet og stod blant annet bak et svært kritisk innlegg mot Eidsvollsgarantien. Imidlertid var han ikke spesielt interessert i politikk og holdt seg derfor for det meste i bakgrunnen.

Etter at riksforsamlingen var oppløst forlot han politikken, men var i to perioder varamann til Stortinget.

Lars (Lauritz, Laurentius) Andreas  Oftedahl

Hans Hein Nysom (1767-1831)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Holmestrand

Sogneprest i Botne Hans Hein Nysom var Holmestrands representant ved riksforsamlingen. Han var selvstendighetsmann, men viste ingen aktivitet i forhandlingene.

Etter riksforsamlingen trakk han seg ut av politikken.
Hans Hein Nysom

Niels (Nicolai) Nielsen (1777-1854)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sogn og Fjordane

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 37 år gammel

Valgdistrikt: Nordre Bergenhus amt

Nielsen var dansk og kom først til Norge i 1808 etter en tid å ha fungert som huslærer på Sjælland. Da han ble valgt som eidsvollsmann, var han sogneprest i Ytre Holmedal i Sunnfjord.

Under riksforsamlingens debatter forholdt han seg taus. Senere som stortingsrepresentant fra 1830, kom han heller ikke til å spille noen fremtredende rolle.
Niels (Nicolai) Nielsen

Ole Clausen Mørch (1774-1829)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 40 år gammel

Valgdistrikt: Kristiansand

Mørch tilhørte en av de eldste og rikeste handelsslektene på Sørlandet. Som amtsfellen Nicolai Wergeland sluttet han seg under riksforsamlingen til unionspartiet. I andre spørsmål representerte han borgerskapets interesser. Mørch var også medlem av finanskomitéen.

Etter riksforsamlingen trakk han seg ut av politikken. Sin yrkeskarriere avsluttet han som direktør for Christianssands Sparebank som han hadde vært med å stifte.

Ole Clausen Mørch

Alexander Christian Møller (1762-1847)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Lege

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 52 år gammel

Valgdistrikt: Arendal

Etter avlagt kirurgeksamen i 1792 slo Møller seg ned i Arendal. Her var han distriktslege og drev privat praksis.

Da han ble valgt som Arendals representant hørte han til Wedels krets, men på Eidsvoll sluttet han seg etterhvert til selvstendighetspartiet. Veien fra hans ”nei” den 16. april og til hans ”ja” den 17. mai illustrerer godt dette skiftet. Utover dette gjorde Møller seg - både gjennom taler og mindre formelle samtaler – til talsmann for de lavere sosiale klasser. Han gikk kraftig ut mot bruk av titler, ordner og privilegier, og argumenterte for allmenn verneplikt. Brevene han skrev under riksforsamlingen var tiltenkt velgerne i Arendal, men beskrev snarere ryktene enn behandlingen av Grunnloven.

Høsten 1814 ble Møller valgt til det overordentlige Storting. Frem til 1842 var han også valgmann, men hans politiske engasjement etter 1814 var heller begrenset. I hjembyen var han en viktig forkjemper for folkeopplysning og naturvitenskap.

Alexander Christian Møller

Christen Mølbach (1766-1834)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Rogaland

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 48 år gammel

Valgdistrikt: Stavanger amt

Fra Egersund kom kjøpmann og tidligere sorenskriverfullmektig, Christen Mølbach. Som mange andre fra landsdelen sluttet også Mølbach seg til opposisjonen. Et innlegg mot Eidsvollsgarantien, som han og Oftedahl stod sammen om, vitner om dette. Likevel holdt han seg for det meste i bakgrunnen.

I 1824 møtte han på Stortinget som representant for Stavanger amt.

Christen Mølbach

Frederik Motzfeldt (1779-1848)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Møre og Romsdal

Yrke: Byfogd

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 35 år gammel

Valgdistrikt: Molde

Frederik Motzfeldt var utdannet jurist fra København (1801) og ble i 1806 utnevnt til konstituert sorenskriver i Romsdal og byfogd i Molde.

I motsetning til mange andre embetsmenn deltok han ikke i diskusjonene under riksforsamlingen, men fulgte
passivt selvstendighetspartiet. Noen imponerende politiske karriere etter 1814 ble det heller ikke. Kun i 1830 var Motzfeldt stortingsrepresentant, og også da spilte han en forholdsvis anonym rolle. I rettsvesenet derimot ble han allerede høsten 1814 som den yngste noensinne, utnevnt til høyesterettsassessor. I denne stillingen ble han sittende lenger enn noen annen og viste gjennom avstemningene i flere politiske rettssaker en demokratisk grunnholdning.

Frederik Motzfeldt

Peter Motzfeldt (1777-1854)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oslo

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 37 år gammel

Valgdistrikt: Artillerikorpset

Peter Motzfeldt, fetter til Frederik Motzfeldt, var utdannet ved Artilleriakademiet i København. Etter å ha sittet i engelsk krigsfangenskap siden 1807 kom han i 1809 til Bergen hvor han straks sluttet seg til en krets av ledende menn med politiske og litterære interesser. Her traff han sorenskriver W. F. K Christie som ved siden av Jonas Rein, ble av hans nærmeste venner. Alle deltok de i drøftingene av Norges situasjon våren 1814.

På Eidsvoll representerte Motzfeldt Artillerikorpset, men var egentlig også valgt som Bergens førsterepresentant. Han deltok aktivt både i Konstitusjonskomitéen og i riksforsamlingen hvor han en tid var visepresident.

Studietiden i København hadde nok vært viktig for Motzfeldt som ofte har blitt betegnet som et barn av opplysnings- og revolusjonstiden. I tillegg hadde han fått anledning til å studere britisk statsskikk under oppholdet i Storbritannia. Han var politisk radikal, og på riksforsamlingen gikk han blant annet kraftig ut mot tokammersystemet. Likevel var han trolig selv opphavsmann til forslaget om at Lagtinget skulle sitte sammen med Høyesterett i Riksretten. Ellers forsvarte han iherdig selvstendighetslinjen, men var likevel aktet og respektert av opposisjonen.

Høsten 1814 ble han valgt til det overordentlige Storting og ble deretter med i Wedels samlingsregjering som selvstendighetspartiets fremste representant. Som embetsmann forsøkte han å trekke et klart skille mellom de to rikene, noe som gjorde ham upopulær hos den svenske kongen. I 1839 søkte han avskjed som minister, og to år senere trakk han seg ut av all politikk.

Peter Motzfeldt

John Moses (1781-1849)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Møre og Romsdal

Yrke: Grosserer

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 33 år gammel

Valgdistrikt: Kristiansund

John Moses tilhørte en kjøpmannsfamilie av britisk herkomst som i 1740-årene hadde slått seg ned i Kristiansund for å drive storstilt fiskeeksport. Moses selv visste å svinge seg opp i oppgangstiden frem til 1807, men han var også en av de få som klarte å gjøre store penger etter krigsutbruddet. Da han ble valgt til riksforsamlingen var han Kristiansunds fremste forretningsmann og drev omfattende eksport- og importvirksomhet, handel og skipsrederi.

Forretningsstanden i Kristiansund så med skeptiske øyne på Christian Frederiks selvstendighetslinje. Deres høyeste ønske var å skape fred. Moses delte også dette ønsket og sluttet seg under riksforsamlingen til unionspartiet. Ellers talte han til fordel for en politikk som skulle tjene næringslivet.

Etter riksforsamlingen forlot Moses landet til fordel for Storbritannia og Frankrike. Der forsøkte han etter beste evne å berge forretningene, men måtte som resten av handelspatrisiatet etter hvert gi tapt. I politikken deltok han aldri mer aktivt.

John Moses

Hans Christian Ulrik Midelfart (1772-1823)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Nord Trøndelag

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 42 år gammel

Valgdistrikt: Nordre Throndhjems amt

"En flink, liberalttænkende Geistlig af Falsens politiske Tro," skrev Henrik Wergeland om Midelfart. Beskrivelsen passet godt om sognepresten og eidsvollsmannen som ivret for uavhengighet, men som samtidig viste beundringsverdig åpenhet overfor omverdenen. Blant annet gikk han inn for at dansker fremdeles skulle ha adgang til norske embeter og talte også mot Jødeparagrafen. Riktignok ville han at kirkegodset fortsatt skulle tilhøre geistligheten, men så gjerne at dette ble brukt til skoler eller universiteter. I unionsspørsmålet fulgte han vennen fra studiedagene, Georg Sverdrup, og stemte med selvstendighetspartiet.

Da riksforsamlingen var over trakk Midelfart seg ut av politikken. I 1823 ble han likevel valgt til stortingsrepresentant, men gikk bort før Stortingets åpning.

Hans Christian Ulrik Midelfart

Frederik Meltzer (1779-1855)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hordaland

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 35 år gammel

Valgdistrikt: Bergen

Familien Meltzer tilhørte det gamle bergenske borgerskapet. Frederik Meltzer var også kjøpmann og hadde en toårig merkantil utdannelse fra Storbritannia og Frankrike.

Som en aktiv deltager i byens selskapsliv og i den offentlige debatt, deltok Meltzer natuligvis også i de politiske møtene som ble holdt i Bergen etter selvstendighetserklæringen senvinteren 1814.

Meltzer var på mange måter en radikal demokrat, og på riksforsamlingen foreslo han at embetsmenn som kongen kunne avskjedige ikke skulle kunne bli valgt til Stortinget. Bortsett fra i denne spesielle saken var han imidlertid forbausende taus og engasjerte seg først og fremst i Finanskomitéen hvor han også var medlem.

Senere (1821-22, 1824 og 1827-28) ble han valgt inn på Stortinget og deltok her særlig i komitéene som behandlet økonomiske spørsmål. Likevel er det som "flaggets far" vi kanskje kjenner ham best, ettersom Meltzer i 1821 fikk Odelstinget til å vedta sitt forslag til norsk flagg mot en enstemmig komitéinnstilling.

Frederik Meltzer

Zacharias Rasmussen Mellebye (1781-1854)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hedmark

Yrke: Kommandérsersjant, gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 31 år gammel

Valgdistrikt: Akerhuiske skarpskytterregiment

Mellebye drev familiens gård i Skjeberg og ble valgt til riksforsamlingen som representant for Akershusiske skarpskytterregiment. Her skal han ha sluttet seg til selvstendighetspartiet (manglende kilder).

Zacharias Mellebye deltok som underoffiser i krigen både i 1808 og 1814.
Zacharias Rasmussen Mellebye

Severin Løvenskiold (1777-1856)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Telemark

Yrke: Kammerherre

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 37 år gammel

Valgdistrikt: Bratsberg amt

Løvenskiold tilhørte en av landets rikeste adelsslekter og hadde som mange av sine likemenn tilbragt år i utlandet. Etter endt utdannelse og noen år innen embetsverket, ble han i 1803 utnevnt til amtmann i Bratsberg. Da han i 1813 forsto hva utfallet av krigen med Sverige ville bli, trakk han seg imidlertid fra stillingen for å stå friere politisk.

Under riksforsamlingen la ikke Løvenskiold skjul på standpunktene sine. Han ble derfor ved siden av Nicolai Wergeland, den mest upopulære av unionsmennene. I saker som ikke angikk forholdet til Sverige var han mer anonym. Dette til tross for at hans aristokratiske grunnsyn ofte avvikte sterkt i forhold til den relativt liberale og demokratiske Grunnloven.

Løvenskiold ble ikke valgt til det overordentlige storting høsten 1814, men frem til 1816 fungerte han som Norges kommisær ved gjeldsforhandlingene med Danmark. I 1828 ble han statsminister og fra 1840 stattholder. Heller ikke i disse stillingene var han særlig populær. Av mange ble han ikke bare betraktet som konservativ, men reaksjonær. I 1836 ble han stilt for riksrett og dømt for ikke å ha protestert mot en oppløsningsordre fra Kongen.

Severin Løvenskiold

Osmund Andersen Lømsland (1765-1841)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 49 år gammel

Valgdistrikt: Mandals amt

Både valgmennene og representantene fra Mandals amt var bønder. Dette skyldtes ikke noen mobilisering blant bøndene, men en oppfordring fra stiftsamtmann Schouboe. Schouboe mente nemlig at bøndene ville være enklest å bruke som redskaper for Christian Frederik. Strategien slo imidlertid feil, for både Lømsland og de to andre bøndene sluttet seg til unionspartiet. På den annen side var ingen av dem aktive i debattene, og de holdt heller ikke alltid med opposisjonen. I spørsmålet om Eidsvollsgarantien for eksempel, var det bare Lømsland av de tre representantene som stod fast på partiets politikk.

I likhet med sine to amtsfeller, forlot også Lømsland politikken etter riksforsamlingen.

Osmund Andersen Lømsland

Anders Lysgaard (1756-1827)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oppland

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 58 år gammel

Valgdistrikt: Kristians amt

Lysgaard var en av Opplands rikeste bønder og en selvskreven representant ved riksforsamlingen.

Som den eneste av bøndene bragte han med seg et eget politisk program. Programmet var konservativt hva gjaldt styreformen, men radikalt i sosiale og økonomiske spørsmål. På dette området var det nærmest et rent bondeprogram og tok opp viktige saker som spørsmålene om verneplikt, stemmerett, gårdsdrift og sagbruks- og brennevinsfrihet.

Høsten 1814 ble Lysgaard valgt til representant ved det overordentlige storting. Han var også stortingsrepresentant 1815-16 (og varamann i 1818), men måtte melde forfall på grunn av sykdom.

Anders Lysgaard

Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard (1774-1856)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 40 år gammel

Valgdistrikt: Lister amt

Lundegaard kom fra trange kår, men hadde som voksen slått seg opp på handel langs kysten mellom Bergen og Kristiania. Etter hvert eide han ikke bare skutene selv, men også en av landsdelens største gårder. Blant bøndene i hjembygda ble Lundegaard naturlig nok en lederskikkelse. Noen spesiell utdannelse hadde han ikke, men til gjengjeld var han svært frittalende og viste ingen respekt for embetsmenn eller andre øvrighetspersoner. Han hadde også en imponerende selvtillit og var stor av vekst, både i bredden og høyden.

I 1814 møtte Lundegaard på riksforsamlingen, og heller ikke her kviet han seg for å si hva han mente. Han ble den første bonden som grep ordet i en debatt, og i de seks ukene forsamlingen varte, var han av de mest snakkesalige. I spørsmålene om selvstendighet fulgte han flertallet, men det var i andre typer saker han virkelig engasjerte seg. I striden om det benefisierte gods (=kirkegodset) førte han ordet for bøndene og holdt en svært krass tone overfor de geistlige. Han gikk også hardt imot at stemmeretten skulle være basert på hvor mye eiendom en eide. "Det er ikke skatten, men mannen som skal tale på tinget", mente Lundegaard. Noen stor taler var han likevel ikke. Det var først og fremst ved utbrudd og kommentarer andre ikke torde komme med han gjorde seg bemerket. Blant annet drev han etter sigende igjennom den såkalte "Jødeparagrafen" ved å avbryte debatten og rope at alle som ikke ville ha jøder i landet skulle reise seg.

Lundegaard møtte både på det overordentlige storting og på stortingene i 1815-16, 1821-22, 1827-33 og 1845 hvor han var med i de viktigste komitéene. Her beholdt han sin tøffe stil og fortsatte kampen mot embetsmannsstanden, men forble ingen lederskikkelse blant bøndene.

Theis Jacob Thorkildsen Lundegaard

Gabriel Lund (1773-1832)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Kjøpmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 41 år gammel

Valgdistrikt: Lister amt

Den norske embetsstanden anno 1814 var nært knyttet til Danmark. Enkelte embetsmenn var født der, og de fleste hadde tilbragt studietiden og gjerne første del av karrieren i København. Borgerskapet på sin side var gjennom handelen og utdannelsen ofte nærmere tilknyttet land som Frankrike, England og Tyskland. Lund var som Jacob Aall en av de få som falt i mellom disse to gruppene. Han hadde studert
til teologisk embetseksamen i København, men hadde også et Frankrike-opphold bak seg.
Som sin far var han lenge forretningsmann, men etter konkursen i 1830 ble han postmester i Trondheim!

Det var kanskje ikke så underlig at han også på riksforsamlingen gikk sine egne veier. Mens de fleste av forretningsmennene sluttet seg til unionspartiet, gled Lund etter hvert inn i selvstendighetspartiet. Han var ellers medlem av finanskomitéen, men deltok ikke særlig aktiv hverken her eller i selve riksforsamlingen. Kun i spørsmålet om verneplikten engasjerte han seg og forsvarte da borgerskapets interesser.

I 1827-30 møtte han på Stortinget hvor han tok til orde for å hjelpe det skakkjørte næringslivet. Ellers ble han regnet som regjeringsvennlig.

Gabriel Lund

Niels Johannesen Loftesnæs (1789-1848)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Musketér

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 25 år gammel

Valgdistrikt: Bergenhuiske infanteriregiment

Da Loftesnæs ble valgt til riksforsamlingen var han musketér, og som så mange andre unge eidsvollsmenn fra lavere sosiale lag, forholdt også han seg taus i debattene.
 
Etter riksforsamlingen vendte han tilbake til Sogndal hvor han siden drev som gårdbruker.
Niels Johannesen Loftesnæs

Thor Reiersen Lilleholt (1770-1822)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 44 år gammel

Valgdistrikt: Nedenes amt

I følge Jacob Aall som også representerte Nedenes, var Lilleholt dyktig til å uttale seg. Eidsvollsmennene fikk imidlertid ikke høre dette, siden Lilleholt forholdt seg taus under debattene. I avstemningene fulgte han som Aall og Hans Jacob Grøgaard, unionspartiet.

Lilleholt fortsatte ikke i politikken, men sønnen Reier og sønnesønnen Ole ble senere valgt til Stortinget.

Thor Reiersen Lilleholt

Jacob E. Lange (1767-1825)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Andet Trondhjemske infanteriregiment

Kaptein Jacob Lange hørte til den mest anonyme delen av riksforsamlingen. Han grep ikke ordet i debattene og må også ellers ha holdt en lav profil. Det er vanskelig å fastslå hvordan han stemte og hvilken side han holdt med.

Etter riksforsamlingen forlot han politikken. Som offiser ble han kompanisjef for Trondhjemske gevorbne Musketerkorps.

Jacob E. Lange

Even Thorkildsen Lande (1758-1833)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 56 år gammel

Valgdistrikt: Robygdelagets amt

I likhet med Ole Tvedten drev også Even T. Lande gård i Setesdal, men på Eidsvoll gikk de hver sine veier. Riktignok var begge med å signere et forslag om å grunnlovsfeste odelsretten, men i nasjonale spørsmål valgte de ulike sider: Tvedten holdt med flertallet, mens Lande fulgte førsterepresentant sorenskriver Thomas Bryn, og stemte med unionspartiet.

Lande ble aldri stortingsrepresentant, men var i to perioder (1818 og 1821) varamann.

Even Thorkildsen Lande

Hilmar Meincke Krohg (1776-1851)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Møre og Romsdal

Yrke: Amtmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 38 år gammel

Valgdistrikt: Romsdals amt

Hilmar Meincke Krohg var født inn i en familie av embetsmenn (på farssiden) og næringsdrivende (på morssiden). Mens faren hadde gjort karriere i det militære og sønnesønnen ble prest, valgte Hilmar M. Krohg selv en klassisk karriere i statsadministrasjonen.

Trass denne "typeriktige" bakgrunnen, skilte han seg ut fra andre embetsmenn. Både han selv og familien hadde klatret mer sosialt enn det som var vanlig. Krohgs farfar hadde krysset
betydelige klasseskiller ved å gå fra å være bonde til å bli oberstløytnant. Hilmar Krohg selv hadde gjort en imponerende karriere innen embetsstanden og lyktes å bli amtmann allerede i en alder av 31 år! Da han møtte på riksforsamlingen hadde han allerede vært amtmann i Finnmarken, Nordre Bergenhus og Romsdal.

Krohg var kjent som en dyktig jurist og fikk viktige oppgaver på riksforsamlingen. Han ble riktignok ikke valgt inn i konstitusjonskomitéen, men ble til gjengjeld visepresident i forsamlingen fra 5. til 13. mai og formann for finanskomitéen. Politisk sett tilhørte han selvstendighetspartiet.

På det overordentlige storting høsten 1814 møtte Krohg som Romsdals førsterepresentant. Han ble også valgt til stortingene i 1818 (møtte ikke på grunn av sykdom), 1824 og 1830 og engasjerte seg der særlig i praktiske næringsspørsmål. Ellers var han av dem som ble forespurt da ny Høyesterettsjustitiarius skulle utnevnes i 1827.

Hilmar Meincke Krohg

Arnoldus von Westen Sylow Koren (1764-1854)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hordaland

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 50 år gammel

Valgdistrikt: Søndre Begenhus amt

Koren var sorenskriver og drev i tillegg gården Helland i Ullensvang.

Som en av de ivrigste selvstendighetsmennene grep han ofte ordet under riksforsamlingen. Innleggene var nok ikke alltid like veloverveide, og Koren ble av mange, kanskje spesielt unionspartiets menn, oppfattet som en noe underlig figur. Forslagene han overga konstitusjonskomitéen 15. april var mer bearbeidet, men ikke spesielt oppsiktsvekkende. En viss oppmerksomhet vakte likevel tanken om å beholde de norske skattlandene i vest.

På det overordentlige storting høsten 1814 forsøkte Koren etter beste evne å sikre Norge en selvstendig stilling i union med Sverige. Ønsket var at bare kongen skulle forene de to landene og at hans makt skulle være begrenset. Derfor gikk Koren inn for at landet skulle ha sitt eget flagg og at stortinget (ikke kongen) skulle velge statsrådene. Utover dette kjempet han mot stattholderparagrafen og for at Norge selv skulle avgjøre spørsmålet om deling av den dansk-norske statsgjelden.

Som stortingsrepresentant (fra 1818) gjorde han seg ikke spesielt bemerket til tross for at han var medlem av- og formann i flere komitéer.

Arnoldus von Westen Sylow Koren

Thomas Konow (1796-1881)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Sekondløytnant

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 18 år gammel

Valgdistrikt: Sjødefensionen

Da valget for Sjødefensjonen skulle holdes, møtte bare to valgmenn fra offiserstanden opp. Ettersom gruppen skulle ha to representanter, måtte man velge begge. Slik ble Thomas Konow en av de 112 eidsvollsmennene.

Unge Konow var naturlig nok ikke aktiv i debattene og gjorde også ellers lite vesen av seg.

Etter riksforsamlingen vendte han tilbake til marinen, hvor han for alvor påbegynte sin lange karriere. I 1839 møtte han på Stortinget for Jarlsberg amt, men ellers holdt han seg stort sett utenfor politikken. I marinen nådde han derimot svært langt. Først i 1869 søkte han avskjed. Han var da kontreadmiral og sjef for Marinekommandoen.

I 1870 flyttet Konow til Kristiania. Det ble da snart tradisjon at 17. mai-toget hilste på "den siste eidsvollsmann". Først i 1881 døde Konow 85 år gammel og ble gravlagt på statens bekostning.

Thomas Konow

Christian Christensen Kollerud (1767-1833)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Akershus

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Akershus amt

Kollerud skilte seg ut fra de øvrige gårdbrukerne. Ikke bare hadde han realskole - noe som var uvanlig for bønder flest – men han eide også flere gårder og drev sagbruk.

I riksforsamlingen var han likevel blant de mest anonyme. Et skriftlig innlegg for sagbruksfrihet tilsendt Konstitusjonskomitéen, er det eneste konkrete initiativet vi kjenner til. Hvorvidt han tilhørte opposisjonen eller flertallet er usikkert, men i mange saker fulgte han sannsynligvis Falsen som kom fra samme amt.
Christian Christensen Kollerud

Andreas Aagaard Kiønig (1771-1856)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hedmark

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 43 år gammel

Valgdistrikt: Hedemarkens amt

Kiønig var jurist og arbeidet som sorenskriver i Østerdalen da han ble valgt til riksforsamlingen. Her sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men i motsetning til mange av sine standsfeller holdt han seg hele tiden i bakgrunnen.

Etter riksforsamlingen trakk Kiønig seg ut av politikken, og valgte istedet en karriere innen rettsvesenet. Som høyesterettsassessor fra 1814-36, var han blant annet med på riksrettssakene mot Wedel-Jarlsberg og senere mot Severin Løvenskiold. I 1836 ble han forbigått ved utnevnelsen av landets nye høyesterettsjustitiarius, og han søkte da avskjed fra sitt embete.

Andreas Aagaard Kiønig

Erich Haagenesen Jaabech (1761-1845)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 53 år gammel

Valgdistrikt: Mandals amt

På riksforsamlingen sluttet Jaabech seg til unionspartiet, og som de to andre representantene fra amtet, deltok heller ikke han aktivt i debattene.

Jaabech ble ikke valgt til det overordentlige storting høsten 1814 og kom heller ikke senere til å delta i politikken.
Erich Haagenesen Jaabech

Peder Johnsen (1783-1836)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Underoffiser i marinen

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 31 år gammel

Valgdistrikt: Sjødefensionen

Johnsen var sønn av en gårdbruker, men selv underoffiser og regnskapsfører ved Kristiansands verft.

På Eidsvoll sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.

Johnsen ble ikke valgt til det overordentlige storting og var heller ikke senere stortingsrepresentant.

Peder Johnsen

Georg Buchard Jersin (1767-1827)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hordaland

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Søndre Begenhus amt

Sogneprest Jersin tilhørte selvstendighetspartiet. Han var ikke spesielt aktiv i debattene, men engasjert ved behandlingen av kursgarantien og i forbindelse med valget av Christian Frederik som Norges konge.
Georg Buchard Jersin

Lars Johannes Irgens (1775-1830)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sogn og Fjordane

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 39 år gammel

Valgdistrikt: Nordre Bergenhus amt

I forbindelse med behandlingen av stemmerettsreglene tok Irgens til orde for at næringsdrivende på landet skulle ha stemmerett selv om de ikke eide jord. Utover dette bidro han - i motsetning til sine standsfeller - nesten aldri i riksforsamlingens debatter. I unionsspørsmålet holdt han med selvstendighetspartiet.
Lars Johannes Irgens

Ole Svendsen Iglerød (1784-1871)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Musketér og bonde

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 30 år gammel

Valgdistrikt: Søndenfjeldske infateriregiment

Iglerød tjenestegjorde som musketér i Søndenfjeldske infanteriregiment da han ble valgt til riksforsamlingen. Her sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.

Etter at riksforsamlingen var oppløst, reiste han ut i krigen mot Sverige, men kom snart hjem og tok til å drive familiens gård Iglerød. I 1868-69 tilkjente Stortinget ham en pensjon på 400 kroner.
Ole Svendsen Iglerød

Envold Steenblock Høyum (1775-1830)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 39 år gammel

Valgdistrikt: Telemarkske infanteriregiment

Høyum tilhørte den anonyme delen av riksforsamlingen. I unionsspørsmålet holdt han med selvstendighetspartiet, men ellers kjenner man lite til hvordan han stemte.

Sin politiske karriere startet og avsluttet han på Eidsvoll i 1814.
Envold Steenblock Høyum

Tallev Olsen Huvestad (1761-1847)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Telemark

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 53 år gammel

Valgdistrikt: Bratsberg amt

Huvestad ble regnet som en av riksforsamlingens mest opplyste bønder. Han var en av de få bøndene som aktivt bidro til å utforme Grunnloven. Blant annet var han med på å legge frem forslagene om salg av det benefiserte gods, om sagbruksfrihet, om odelsretten og om bøndenes enerett til å eie og drive jord. I spørsmålene om forholdet til Sverige fulgte han de andre representantene fra Bratsberg amt (Telemark).

I 1818 møtte han som amtets 2. representant på Stortinget. Her fortsatte han å arbeide for bøndenes interesser slik han hadde gjort under riksforsamlingen. Til stortingene i 1821 og 1824 var han varamann.

Tallev Olsen Huvestad

Peter Ulrik Magnus Hount (1769-1815)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Prost

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 45 år gammel

Valgdistrikt: Smaalenes amt

Etter noen år i København kom den nyutdannede presten Peter Hount i 1797 til Voss som ny residerende kapellan. Yrkesvalget var kanskje ikke så oppsiktsvekkende siden faren også hadde vært prest, men Hount lyktes likevel i å gjøre seg bemerket i rollen. På den ene side var han en ihuget motstander av haugianer-vekkelsen. På den annen side ivret han for folkeopplysningen og la ned mye tid og krefter for å bedre skolevesenet.

Enkelte forventet kanskje at Hount på riksforsamlingen skulle gå inn for union ettersom han i 1810 i tidskriftet "Tiden" hadde fremmet en rekke "danskfiendtlige nasjonale krav", som krav om en egen norsk orlogsflåte, sentralbank og et eget universitet. Likevel gikk han på riksforsamlingen inn for full uavhengighet slik selvstendighetspartiet gjorde. Imidlertid var han ingen typisk selvstendighetsmann. Han gikk blant annet mot at Kongen alene skulle kunne erklære krig og at landet skulle ha en stor hær. Dessuten håpet han på sikt å få i stand en varig forsvarsallianse med Sverige.

Da krigen med Sverige brøt ut var det Hount som sammen med Carsten Tank kom til å reise mellom Carl Johans og Christian Frederiks hovedkvarter med fredforslag. Samme høst ble han valgt til det overordentlige storting og senere, i februar 1815, til det første ordinære stortinget. Flere ønsket ham som statsråd, men vel vitende om at han etter overenskomsten med Sverige ikke var vel ansett i alle kretser, holdt Wedel ham klokelig nok utenfor.

Peter Ulrik Magnus Hount

Christian Hersleb Horneman (1781-1860)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Telemark

Yrke: Byfogd

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 33 år gammel

Valgdistrikt: Kragerø

Horneman var jurist av utdannelse og hadde til sammen tilbragt tolv år i Danmark da han i 1810 ble utnevnt til byfogd i Kragerø.

På riksforsamlingen sluttet han seg helt og holdent til selvstendighetspartiet, men at unionsmannen Jacob Aall tok ham for å være en meningsfelle, tyder på at han må ha gått svært varsomt frem.

Taus var han likevel ikke, skjønt han kun ved et par anledninger holdt innlegg i forsamlingen. Blant annet tok han til orde for å avskaffe privilegier og andre varige forrettigheter, og støttet P. Steenstrups forslag om å oppheve adelskapet når de daværende adelsmennene døde. Selv foreslo han at eiendomsretten måtte gjøres hellig og at maktfordelingen mellom de tre statsmaktene ikke måtte endres uten både folkets og kongens samtykke.

Horneman møtte ikke til det overordentlige storting. Året etter, i 1815, ble han utnevnt til overrettsassessor i sin fødeby Trondheim hvor han ble boende frem til sin død.

Gjentatte ganger (1824, 1827,1828,1830, 1836-37 og 1839) representerte han byen på Stortinget, og i to perioder (1824 og 1827) var han medlem av konstitusjonskomitéen. I det hele påtok han seg mange viktige offentlige verv. Han var medlem av representantskapet og senere av styret i Norges Bank. Han var medlem, kasserer og senere visepreses og preses for Det kongelige norske Videnskabers Selskab og satt også lenge i Trondheim bys formannskap.

Christian Hersleb Horneman

Ole Elias Holck (1774-1842)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 40 år gammel

Valgdistrikt: Bergenhuiske infanteriregiment

Holck var yrkesmilitær og en ivrig selvstendighetsmann. I riksforsamlingen grep han først og fremst ordet når viktige spørsmål om selvstendigheten var oppe til behandling. Da den første grunnsetningen ble tatt opp til behandling 16. april, tok Holck straks til orde for at Norge ikke bare skulle være et ”innskrenket og arvelig monarki”, men også at dets regent skulle bære tittelen ”Konge”. Ettersom dette langt på vei ville være å fastslå landets uavhengighet, førte forslaget til heftig debatt i forsamlingen og synliggjorde for første gang skillene mellom selvstendighetspartiet og opposisjonen.

I 1818, 1824 og 1839 møtte Holck som stortingsrepresentant for Nordre Bergenhus amt, men gjorde seg ikke spesielt bemerket. Sin militære karriere avsluttet han i 1841 da han ba om å bli løst fra sin stilling som generaladjutant.

Ole Elias Holck

Christopher Borgersen Hoen (1767-1845)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Buskerud

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Buskerud amt

Hoen var den rikeste gårdbrukeren på Eiker og etter sigende en fryktet mann som nærmest kunne gjøre som han selv ville. Mange fant det for øvrig oppsiktsvekkende at både haugianeren Hoen og prosten Schmidt representerte Buskerud amt.

Foruten å slutte seg til selvstendighetspartiet, undertegnet Hoen forslaget om fri sagbruksfrihet og forslaget om at kun bønder skulle kunne eie gårder.

Sønnen Borger møtte som stortingsrepresentant i 1814 og 1845, men Christopher Hoen selv deltok ikke i rikspolitikken etter oppløsningen av riksforsamlingen 20 mai 1814.

Christopher Borgersen Hoen

Peder Hjermand (1754-1834)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sogn og Fjordane

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 60 år gammel

Valgdistrikt: Nordre Bergenhus amt

Peder Hjermand

Hieronymus Heyerdahl (1773-1847)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Nord Trøndelag

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 41 år gammel

Valgdistrikt: Nordre Throndhjems amt

Foruten å virke som prest var Heyerdahl, som mange av kollegaene, engasjert i ulike typer samfunnsnyttig arbeid. Han foretok og publiserte en rekke undersøkelser og la også ned en del arbeid for å bedre landbruket og opplysningsnivået.

På riksforsamlingen tilhørte han flertallet. Han tok så å si aldri ordet under møtene og trakk seg ut av politikken da riksforsamlingen var over.

Hieronymus Heyerdahl

Iver Hesselberg (1762-1838)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Eindomsbesitter

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 52 år gammel

Valgdistrikt: Larvik grevskap

Iver Hesselberg hadde arbeidet en periode som sjømann og skipper før han slo seg ned på gården Brekke i Tjølling. Her hadde han et skipsverft hvor det i løpet av krigen ble bygd adskillige skuter til frakt av korn. Hesselberg eide for øvrig et skip selv, men dette gikk tapt under krigen.

På riksforsamlingen antar man at han i de fleste saker sluttet seg til selvstendighetspartiet, men på grunn av manglende kilder kan man ikke si dette med sikkerhet. Han må ellers ha vært en av forsamlingens mer anonyme skikkelser.

Etter ukene på Eidsvoll trakk han seg ut av politikken, men sønnen Magnus kom senere til å representere Jarlsberg og Larvik på Stortinget.

Iver Hesselberg

Frederik Hartvig Johan Heidmann (1777-1850)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Nord Trøndelag

Yrke: Ritmester

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 37 år gammel

Valgdistrikt: Trondhjemske dragonkorps

Heidmann var offiser som sin far og hadde rukket å bli ritmester da han ble valgt til riksforsamlingen. I det første slaget mellom selvstendighetspartiet og unionspartiet stemte Heidmann, som unionsmennene, mot å øyeblikkelig fastslå Norge som et selvstendig rike. Imidlertid sluttet han seg etter hvert til flertallet.

I debattene om selvstendighet og union var han lite aktiv, men han deltok til gjengjeld ivrig i andre saker. Blant annet var han en av de fremste talsmenn for allmenn verneplikt og en klar motstander av adelsskap og privilegier.

Etter 1814 fortsatte Heidmann karrieren innen både politikken og embetsverket. Han var stortingsmann i 1818, 1821 og 1822. Blant eidsvollsmennene var han av de få som gikk fra det militære til det sivile embetsverket. I 1821 ble han amtmann i Hedemark, en stilling han satt i helt frem til 1849. Han var godt likt i rollen og viste stort engasjement.

Federik Hartvig Johan Heidemann

Andreas Michael Heiberg (1767-1815)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Byfogd og byskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Fredrikstad

Andreas Heiberg, sønn av amtmann Heiberg, var utdannet jurist. Etter avlagt eksamen arbeidet han noen år som fogd i Svaneke og Østre Herred på Bornholm før han i 1810 ble utnevnt til byfogd og byskriver i Fredrikstad.

På riksforsamlingen møtte han som byens eneste representant, men gjorde seg lite bemerket. Politisk tilhørte han den moderate vingen av selvstendighetspartiet, men mange av eidsvollsmennene oppfattet ham fremfor alt som en som ville holde seg inne med makthaverne. Adressen han overgav Christian Frederik ved riksforsamlingens åpning bidro til å skape et slikt inntrykk.

Heiberg ble ikke valgt til det overordentlige storting høsten 1814, og fikk heller ikke muligheten til å gjøre noen videre politisk karriere da han døde allerede året etter.

Andreas Michael Heiberg

Diderich Hegermann (1763-1835)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Akershus

Yrke: Oberst

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 51 år gammel

Valgdistrikt: Oplandske infanteriregiment

Hegermann var sønn av en offiser og gjorde også selv karriere i militæret. De første årene tjenestegjorde han i Landkadetkorpset i København, før han i 1790 vendte tilbake til Norge for å bli kompanisjef og kaptein i Aggershusiske Infanteriregiment og offiser ved Den mathematiske Skole (krigsskolen) i Kristiania. Her ble han værende karrieren ut og nedla stor innsats for å heve krigsskolen opp på nivå med Landkadetkorpset.

På riksforsamlingen engasjerte Hegermann seg først og fremst i militære anliggende. Fanesaken var den allmenne verneplikten som han talte varmt for både i Konstitusjonskomitéen og i riksforsamlingen. I unionspørsmålet sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men han kom aldri med bitre utfall mot opposisjonen. Så var han da også aktet og respektert av alle, og ble den første presidenten i fra selvstendighetspartiet. (uke 2)

Sommeren 1814 ledet han en av de største norske styrkene i kampen mot Sverige. Da den korte krigen var slutt, fikk han plass i den nye regjeringen som statsråd for Armédepartementet. Selv hevdet han at han ikke hadde de rette kvalifikasjonene og søkte avskjed. I 1817 forlot han sine offentlige verv og trakk seg tilbake på godset Boen nær Kristiansand.

Diderich Hegermann

Hans Haslum (1789-1875)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oslo

Yrke: Sersjant og Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 25 år gammel

Valgdistrikt: Artillerikorpset

Haslum sluttet seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene. Velgerne skulle for øvrig ha gitt ham klar beskjed om ikke å inngå noen union med Sverige.

I 1816 forlot han militæret for å drive gården Nordre Aas i Follo. En tid (1821-23) fungerte han som bygdas lensmann og ble også valgt til herredets første ordfører (1838-41).

Etter statens overtagelse av Eidsvollsbygningen 1851, ble Haslum ansatt som oppsynsmann for hovedbygningen, en stilling han hadde frem til sin død.

Hans Haslum

Paul Thorsen Harildstad (1764-1843)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Akershus

Yrke: Komandérsersjant og gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 50 år gammel

Valgdistrikt: Oplandske infanteriregiment

Harilstad drev gården Åmodt på Kvam i Nord-Fron. Han var en driftig gårdbruker, men hadde også mange andre evner. Tidlig lærte han å lese og etter han ble konfirmert, arbeidet han i fire år som omgangsskolelærer.

I det militæret fikk han også viktige verv. I krigen i 1788 tjenestegjorde han som sersjant , i 1807 som kommandérsersjant og i 1808-09 som fanejunker. For sin innsats i krigen 1808-1809 ble han dannebrogsmann.

På riksforsamlingen tilhørte han selvstendighetspartiet og forsøkte ellers å fremme bøndenes interesser. Blant annet var han av de som foreslo at det benefisierte gods skulle selges.

Sensommeren 1814 var han med i krigen mot Sverige, men i 1815 søkte han avskjed og vendte tilbake til gården i Gudbrandsdalen. Noen videre politisk karriere gjorde han ikke.

Paul Thorsen Harildstad

Anders Hansen Grønneberg (1779-1819)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 35 år gammel

Valgdistrikt: Larvik grevskap

Grønneberg var ikke bare en svært velstående bonde. Han hadde også kunnskaper utover det gårdbrukere flest hadde. I ungdomsårene hadde han tilbragt en tid hos en onkel i London hvor han hadde lært seg engelsk, tysk og fransk. I tillegg hadde han som sjømann og skipper besøkt en rekke forskjellige land.

På riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.
Grønneberg ble ikke valgt til det overordentlige storting, og hans tidlige død forhindret en videre politisk karriere.

Anders Hansen Grønneberg

Hans Jacob Grøgaard (1764-1836)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 50 år gammel

Valgdistrikt: Nedenes amt

Partifellene Nicolai Wergeland og Hans Jacob Grøgaard hadde mer til felles enn enkelte politiske holdninger: ingen av dem kom fra rike embetsmannsfamilier, men begge hadde likevel fått muligheten til å studere teologi i København. Studietiden var trang. Mens Wergeland en stund vurderte å verve seg, måtte Grøgaard melde seg opp til embetseksamen etter bare tre år for raskt å komme i arbeid. Da han ble valgt til riksforsamlingen var han sogneprest i Vestre Moland.

I hjembygda var han en pådriver for folkeopplysning og drev læreropplæring fra prestegården. På riksforsamlingen engasjerte han seg sjelden i diskusjonene. Et lengre innlegg mot bruken av titler er av de få unntakene som finnes. Dagboken som han førte gir imidlertid inntrykk av en munter person med mange treffende bemerkninger.

Etter 1814 trakk Grøgaard seg ut av politikken og fortsatte sin prestegjerning. I 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, og i 1832 fikk han tilbud om bispeembetet i Kristiania, men måtte takke nei på grunn av dårlig helse.

Hans Jacob Grøgaard

Brynjel Andersen Gierager (1761-1838)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hordaland

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 53 år gammel

Valgdistrikt: Søndre Begenhus amt

Gjerager drev gårdsbruk på Voss. Som de andre representantene fra amtet sluttet han seg under riksforsamlingen til selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.
Brynjel Andersen Gierager

Helmer Andersen Giedeboe (1786-1854)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Sersjant

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 28 år gammel

Valgdistrikt: Andet Trondhjemske infanteriregiment

Gjedeboe var sønn av en gårdbruker, men var selv sersjant da han ble valgt til riksforsamlingen. Her holdt han trolig med selvstendighetspartiet, men var svært anonym.

Like fort som han ble dratt inn i politikken forlot han den. Han ble aldri stortingsmann og var heller ikke med på det overordentlige storting, høsten 1814.

Helmer Andersen Giedeboe

Lars Larsen Forsæth (1759-1839)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Gårdbruker og klokker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 55 år gammel

Valgdistrikt: Søndre Trondhjems amt

Forsæth var bonde og selvlært byggmester. Blant annet stod han bak oppføringen av kirken i hjembygda Klæbu.

På riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke selv i ordskiftene. Han ble aldri stortingsrepresentant, men var flere ganger varamann, også til det overordentlige storting høsten 1814.
Lars Larsen Forsæth

Richard Floer (1767-1822)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Kaptein og hytteskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 47 år gammel

Valgdistrikt: Røros bergkorps

Richard Floer kom fra en gammel bergmannsætt og gjorde også selv karriere innen bergverk.

Til riksforsamlingen kom han først og fremst i kraft av stillingen som leder for det frivillige Røros jegerkorps. Imidlertid vet man ingenting om hans opptreden de seks ukene riksforsamlingen varte. Det er også vanskelig å gjette seg til hvordan han kan ha stemt ettersom han hverken før eller etter riksforsamlingen deltok i politikken.

Mens Floer i sine yngre dager var kjent som en dyktig kar, forsømte han etter hvert sine arbeidsoppgaver. Blant annet unnlot han fra 1808 å innlevere regnskapene og ble derfor avskjediget i 1815. Den siste tiden før han gikk av med pensjon arbeidet han som skoginspektør.

Richard Floer

Palle Rømer Fleischer (1781-1851)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Kaptein

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 33 år gammel

Valgdistrikt: Norske jægerkorps

Fleischer tilhørte en embetsmannsfamilie og gjorde selv karriere som offiser i det militære.

Da han møtte til riksforsamlingen, var han kompanisjef ved Norske Jægerkorps. Siden fortsatte han gradene oppover liketil han i 1835 ble generaløytnant. Fra 1837 til 1848 var han statsråd for Armédepartementent. Han virket også en tid som Carl Johans adjutant.

På riksforsamlingen i 1814 sluttet han seg til unionspartiet. Han deltok ofte på sammenkomstene hos Peder Anker i Nordre paviljong på Eidsvoll jernverk, men var heller passiv i riksforsamlingens debatter. Bare den 5. mai, da spørsmålet om kongens rett til å regjere over flere riker kom opp, grep han ordet. At han gikk imot at kongen skulle ha denne retten, skyldtes ønsket om å forhindre en gjenforening med Danmark.

Palle Rømer Fleischer

Christian Magnus Falsen (1782-1830)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Akershus

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 32 år gammel

Valgdistrikt: Akershus amt

Falsen kom fra en familie av embetsmenn og jurister, og var også selv blitt nært tilknyttet det dansk-norske embetsverket etter studier og karriere i København. Lenge virket han åpen for en overenskomst med Sverige, men under riksforsamlingen ble han likevel leder for selvstendighetspartiet. Åpenheten skal ha vært et forsøk på å spionere på kretsen omkring Wedel, og også under riksforsamlingen ble Falsen anklaget for å gå Christian Frederiks ærend.

Falsen har ikke uten grunn blitt kalt ”grunnlovens far”. Deler av Grunnloven er tydelig inspirert av det grunnlovsutkastet som han og lektor Adler utformet, men det er også klare forskjeller mellom utkastet og Grunnloven. Det adler-falsenske grunnlovsutkast foreslo blant annet mer begrensede stemmerettsregler og en mindre demokratisk organisering av Stortinget enn den endelige grunnloven.

Falsen kan også ha påvirket utformingen av Grunnloven som leder for konstitusjonskomitéen og som visepresident (1.uke) og president (5.uke) for riksforsamlingen. Hans myndige lederstil og hans evne og vilje til å presse gjennom sine synspunkter må ha vært en av grunnene til at forsamlingen lyktes i å utforme grunnloven i løpet av seks hektiske uker. Dette var nok også noe av det som gjorde Falsen omstridt. Mens han i tilhengernes øyne var ”den herlige Falsen”, var han for sine motstandere en arrogant fanatiker.

Sensommeren 1814 ble Falsen utnevnt til amtmann i Nordre Bergenhus amt, og holdt seg en tid utenfor politikken. Senere vendte han tilbake og ble da en av Carl Johan og regimets mest lojale støttespillere. Mange har tolket dette som en holdningsendring hos Falsen, men Falsen hadde alltid forsvart en sterk kongemakt. Han hadde også et aristokratisk grunnsyn. På samme måte som han hadde sluttet opp om den dansk-norske staten og om Christian Frederik, støttet han nå det nye regimet. Noen betraktet ham som Carl Johans spion, og mistankene ble ikke mindre da han i 1822 ble utnevnt til generalprokurør med tilsynsansvar for det norske embetsverket.

Christian Magnus Falsen

Jens Schow Fabricius (1758-1841)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Kommandør

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 56 år gammel

Valgdistrikt: Sjødefensionen

Både blant sine underordnene og sine overordnede, var Fabricius kjent som en svært dyktig sjømann og flåteadministrator. I krigsårene 1807-1814 nedla han stor innsats og viste seg som en av orlogsflåtens fremste menn. Han bistod også i arbeidet med å bringe forsyninger til landet under engelskmennenes blokade.
Da Kielfreden ble kjent våren 1814, sluttet Fabricius straks opp om Christian Frederik som svarte med å oppnevne ham som sjef for Sjøkrigskommissariatet.

På riksforsamlingen vant Jens S. Fabricius respekt i alle leire. Noe av grunnen var nok at han kun grep ordet i debatten om adelskap og rang og ellers holdt seg i bakgrunnen. Valget til president (25.april-2.mai) skyldtes nok derfor ikke først og fremst hans deltagelse, men snarere hans aktelse i forsamlingen. At det kun ble holdt ett møte den uken tyder også på at vervet først og fremst var ment som en hedersbevisning.

Da grunnlovsverket var fullført, tok Fabricius til orde for å slå en strek over tidligere uenigheter. På hans initiativ dannet de 112 en broderkjede og erklærte seg "enige og tro til Dovre faller" før de forlot Eidsvoll den 20. mai.

Senere samme år ble Fabricius innkalt til det viktige statsrådsmøtet den 6. juli for å diskutere politiske strategier fremover. I 1824 ble han stortingsrepresentant, men sin viktigste politiske oppgave fikk han i 1816, da han ble satt til å forhandle med Danmark om utlevering av den norske flåte. I marinen nådde han admiralsgrad før han i 1836 gikk av med pensjon, 78 år gammel.

Jens Schow Fabricius

Ole Olsen Evenstad (1766-1833)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hedmark

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 48 år gammel

Valgdistrikt: Hedemarkens amt

Ole Olsen Evenstad drev slektsgården på Evenstad og var lensmann i hjembygda.

På riksforsamlingen markerte han seg som en ivrig talsmann for å grunnlovsfeste odels- og åsetesretten. I saker som angikk selvstendigheten sluttet han seg som de andre hedmarkingene til selvstendighetspartiet.

Senere, i 1824, møtte han som stortingsrepresentant.

Ole Olsen Evenstad

Petter Johnsen Ertzgaard (1784-1848)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Nord Trøndelag

Yrke: Kvartermester og gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 30 år gammel

Valgdistrikt: Trondhjemske dragonkorps

Fra Stjørdal kom bondesønnen Petter Ertzgaard. Ertzgaard hadde siden 1807 hatt ulike militære verv og hadde blant annet deltatt i felttoget i Jämtland (1809).
 
På riksforsamlingen tilhørte han mindretallet, men deltok ikke selv aktivt i debattene.

Etter riksforsamlingen vendte han tilbake til hjembygda. Flere ganger var han valgmann og i to perioder (1830 og 1833) satt han på Stortinget. Fra 1837 var han medlem av herredsstyret på hjemstedet.
Petter Johnsen Ertzgaard

Jens Erichstrup (1775-1826)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Fogd

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 39 år gammel

Valgdistrikt: Lister amt

Som flere andre norske jurister tilbragte Erichstrup de første årene av yrkeslivet ved rentekammeret i København. I 1810 vendte han så hjem til Norge til stillingen som fogd på Lister.

Av natur var Erichstrup rolig, og i tillegg hadde han en utbredt rettferdighetssans. På riksforsamlingen sluttet han seg til unionspartiet, men deltok kun i liten grad i debattene. På samme måte engasjerte han seg for å hindre at bøndene ble pålagt for tunge økonomiske byrder uten selv å være noen typisk "bondepolitiker".

På det overordentlige storting deltok han ikke, men han var stortingsrepresentant flere ganger i perioden 1817-24. I denne tiden var han ofte sekretær i de komitéene hvor han var medlem. Ellers interesserte han seg spesielt for selve lovbehandlingen og utformingen av bestemmelsene.

Jens Erichstrup

Just Henrik Ely (1759-1824)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Oslo

Yrke: Major

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 55 år gammel

Valgdistrikt: Vesterlenske infanteriregiment

Ely var sønn av en offiser og valgte selv samme yrkesvei. Da han ble valgt til riksforsamlingen i 1814 var han major og på høyden av sin karriere.
På Eidsvoll var han i den grad anonym at man i dag ikke kan si hvilket parti han sympatiserte med.

Etter at riksforsamlingen var oppløst trakk han seg ut av politikken.
Just Henrik Ely

Syvert Omundsen Eeg (1757-1838)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vest-Agder

Yrke: Gårdbruker, skipper

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 57 år gammel

Valgdistrikt: Mandals amt

Som de andre representantene fra Mandals amt, stemte Eeg med unionspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.

Noen politisk karriere etter 1814 ble det heller ikke.
Syvert Omundsen Eeg

Nils Fredriksen Dyhren (1778-1866)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Østfold

Yrke: Korporal og Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 36 år gammel

Valgdistrikt: Norske jægerkorps

Nils Dyhren var gift med søsteren til Peder Balke og drev gård på Toten. I krigen 1807-09 var han sekondløytnant og i 1814 korporal, men han avslo tilbudet om å forbli i hæren som offiser etter 1814.

I riksforsamlingen deltok han ikke aktivt. Likevel ble han lagt merke til fordi han konsekvent stemte det motsatte av sin overordnede, kapteinen og unionsmannen Palle Fleischer.

Etter riksforsamlingen fortsatte Dyhren som valgmann. Stortingsrepresentant ble han aldri, men han var varamann i 1832. Han var en tid også varaordfører på hjemstedet.

Nils Fredriksen Dyhren

Christian Adolph Diriks (1775-1837)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Byfogd og sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 39 år gammel

Valgdistrikt: Larvik

Diriks var jurist og en dyktig administrator. På riksforsamlingen ble han straks valgt inn i konstitusjonskomiteen hvor han fikk vervet som sekretær.

Diriks var født og oppvokst i Danmark og først i en alder av 30 år kom han til Norge. Det er kanskje ikke så underlig at han under riksforsamlingen kom til å tilhøre den delen av selvstendighetspartiet som på sikt ønsket gjenforening med Danmark. Diriks' danskvennlige holdning la imidlertid ingen demper på hans popularitet.
Christian Adolph Diriks

Jacob Herlseb Darre (1757-1841)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Sør-Trøndelag

Yrke: Sogneprest

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 57 år gammel

Valgdistrikt: Søndre Trondhjems amt

Som sin far hadde også Jacob Hersleb Darre valgt å utdanne seg til prest. Etter noen år som residerende kapellan i Orkdal ble han i 1797 sogneprest i Klæbu.

På riksforsamlingen møtte han sammen med klokkeren Lars Forsæth. Darre var en av dem som førte dagbok de seks ukene riksforsamlingen varte, men han deltok ikke selv spesielt aktivt i begivenhetene. Kun i spørsmålet om salg av kirkegodset deltok han i særlig grad. Her tilskrev han til gjengjeld seg selv en del av æren for å ha forhindret salg av godset.

Darre ble ikke valgt til det overordentlige storting og var heller ikke senere stortingsrepresentant. Resten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han som sogneprest på Klæbu.

Jacob Hersleb Darre

Carl Adolph Dahl (1769-1819)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Østfold

Yrke: Byskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 45 år gammel

Valgdistrikt: Fredrikshald

Juristen Dahl var byskriver i Fredrikshald og nøt stor respekt for sin innsats i krigen mot Sverige (1808-09). Han hadde kontakter langt inn i byens viktigste familier og var blitt utnevnt til kancelliråd og dannebrogsridder. Han var også høyt verdsatt av Christian Frederik.

Likevel ble han på riksforsamlingen anklaget for å tjene både norske og svenske myndigheter. Anklagene som kom fra ulike hold - også fra unionstilhengere - var etter alt å dømme grunnløse. Mistenksomheten skyldtes nok først og fremst at Dahl ikke sluttet seg klart til noen av partiene. Dermed ble han mistenkt av begge parter.

I flere saker, som for eksempel i striden om kursgarantien (13/5), forsvarte han selvstendighetslinjen. Samtidig gikk han mot vedtak som han mente kunne føre landet ut i krig. Blant annet kjempet han mot at regenten skulle ha kongetittel (16/4) og at forsamlingen skulle velge Konge (19/4). Ellers gikk han inn for å bruke kirkegodset til statlige formål og støttet kravet om absolutt innfødsrett. Christie hevdet etter debatten den 19/4 at "man hørte ofte Dahl, men aldri Oftedahl", men Dahl ytret seg ikke spesielt ofte og begrenset seg som regel til korte innlegg.

Tross anklagene om spionasje bevarte Dahl sine byfellers tillit. Ikke bare fikk han oppgaven med å forsvare Fredrikshald sensommeren 1814, men han ble også valgt inn på Stortinget som varamann (1815) og senere som representant (1817).

Carl Adolph Dahl

Johan Collett (1775-1827)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Buskerud

Yrke: Fogd

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 39 år gammel

Valgdistrikt: Buskerud amt

Danskfødte Johan Collett hadde som sin far og sine brødre, avlagt juridisk embetseksamen allerede i attenårsalderen. Deretter fulgte en rask karriere i det dansk-norske embetsverket før han høsten 1814 ble utnevnt til amtmann i Buskerud.

Under riksforsamlingen markerte Collett seg først og fremst gjennom sitt arbeid i finanskomitéen. Han var komitéens sekretær, men tok på seg arbeidsoppgaver som gikk langt utover denne rollen. Blant annet forfattet han komitéens instilling og forsvarte denne i riksforsamlingen. På grunn av sin selvsikre opptreden var han imidlertid dårlig likt av unionsmennene

Som representant på det overordentlige storting høsten 1814, ble Collett valgt inn som medlem av komitéen som skulle forhandle med de svenske kommissærer. Siden, som stortingsrepresentant (1818, 1824, og 1827), kom han først og fremst til å engasjere seg i økonomiske spørsmål og markerte seg ellers som forholdsvis konservativ.

Johan Collett

Peter Jørgen Cloumann (1747-1817)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Telemark

Yrke: Justisråd

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 67 år gammel

Valgdistrikt: Bratsberg amt

Cloumann var den eldste representanten i en ellers svært ung forsamling.

Som de andre representantene fra Bratsberg (Telemark) tilhørte han opposisjonen, men deltok ikke
aktivt i debattene og kom heller ikke til å fortsette innen politikken etter 20. mai 1814.
Peter Jørgen Cloumann

Wilhem Friman Koren Christie (1778-1849)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hordaland

Yrke: Sorenskriver og kansellisekræter

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 36 år gammel

Valgdistrikt: Bergen

Christie tilhørte "Quodlibet", en krets av ledende menn med politiske og litterære interesser. I mars 1814 holdt disse flere debattmøter over selvstendighetspørsmålet og planene om en norsk grunnlov. Christie deltok ivrig og gjorde seg, som Peter Motzfeldt, til talsmann for en konstitusjonell styring etter amerikansk, engelsk og fransk mønster.

På Eidsvoll ble Christie etter loddtrekning stående utenfor konstitusjonskomitéen, men ble til gjengjeld valgt til riksforsamlingens sekretær. Spesielt aktiv i debattene var han ikke, noe som kanskje skyldtes arbeidet som sekretær og merarbeidet med å føre private møtereferater til Christian Frederik.

Som Motzfeldt tilhørte Christie selvstendighetspartiet, men i motsetning til sin gode venn var han ingen radikal demokrat. For å skape stabil styring og gode livsvilkår for folket ønsket Christie å gi administrasjonen arbeidsro og la sakkyndige ta hånd om lovgivningen. Følgelig ville han utvide stemmeretten, men kun gi Stortinget rådgivende myndighet.

Christie er likevel først og fremst kjent for sin innsats som stortingspresident ved det overordentlige storting høsten 1814 og som formann for komitéen som forhandlet med Sverige. Som stortingspresident bidro han til å innføre en stabil konstitusjonell praksis. Som forhandlingsleder lyktes han å få i stand en union med Sverige uten å gjøre vesentlige endringer i grunnloven.

Christie møtte også på Stortinget i 1815 og 1818 og hadde flere viktige verv. Han var i store deler av perioden forsamlingens president og ledet tidvis også Lagtinget og Odelstinget. I tillegg var han medlem av, og ofte formann i, en rekke komitéer. På grunn av sykdom trakk han seg etter hvert ut av politikken.

Wilhem Friman Koren Christie

Henrik Carstensen (1753-1835)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Kjøpmann og jernverkseier

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 61 år gammel

Valgdistrikt: Østerrisør

Carstensen stammet fra en gammel nederlandsk handelsfamilie, og var også selv en meget driftig forretningsmann. Fra Risør drev han utstrakt kjøpmanns-, trelast-og rederivirksomhet. Han hadde en fremskutt posisjon i den nordiske trelast- og kornhandelen og andel i den internasjonale handelen gjennom fordelaktige avtaler med danske handelshus og Det ostindiske Kompani.

I 1799 sikret han seg det forfalne Egeland jernverk som han senere opprustet med vellykket resultat. Mest imponerende var likevel hans evne til å tjene penger i krigsårene. Da krigen kom (1807) skaffet han eskorte til handelsfartøyene og lyktes slik langt på vei i å berge flåten og å fortsette handelen. Etter statsbankerotten i 1813 overtok han store jordeiendommer som avdrag for gjeld og ble dermed også en stor eiendomsbesitter.

Hans opptreden på riksforsamlingen kunne nok ikke måle seg med hans ry som næringsdrivende. Han var lite interessert i politikk og heller ingen stor taler. Enkelte kalte ham forsamlingens "ufrivillige komiker". Den lite smigrende beskrivelsen skyldes nok vel så mye at Carstensen var kjøpmann og sørlending, men likevel selvstendighetsmann. Dermed havnet han i konflikt med mange av sine likemenn. Spesielt kjølig skal forholdet til Jacob Aall ha vært.

I motsetning til den øvrige delen av handelsborgerskapet, kom Carstensen seg velberget gjennom den økonomiske krisetiden etter 1814. I 1833 overlot han forretningene til nevøen sin og trakk seg tilbake. På Stortinget møtte han aldri.

Henrik Carstensen

Diderik (von) Cappelen (1761-1828)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Telemark

Yrke: Kjøpmann, sagbrukseier og skipsreder

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 53 år gammel

Valgdistrikt: Skien

Diderik Cappelen tilhørte Skiens mektigste kjøpmannsfamilie og hadde arvet farens formue. Ved kyndig ledelse lyktes han å utvide virksomheten ytterligere og befestet sin økonomiske posisjon. Cappelen var også engasjert i andre saker som veibygging og utbedring av sykehus- og skolevesen. I krigen 1807-14 var han dessuten med i provideringskommisjonen for Bratsberg amt (Telemark).

På riksforsamlingen sluttet Cappelen seg til unionspartiet slik de fleste fra handelsborgerskapet gjorde. Han var ofte å finne hos Peder Anker i Nordre paviljong på Eidsvoll Verk hvor unionstilhengerne hadde sitt samlingssted, men holdt seg i bakgrunnen under møtene i Rikssalen.

Noen videre politisk karriere gjorde ikke Cappelen. Da Grunnloven var utarbeidet og Kongen valgt, reiste han hjem til Skien og fortsatte der sin forretning.

Diderik (von) Cappelen

Thomas Bryn (1782-1827)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Aust-Agder

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 32 år gammel

Valgdistrikt: Robygdelagets amt

Bryn hadde dansk-juridisk eksamen, men i motsetning til mange andre jurister ingen fortid i embetsverket i København. Fra 1806 arbeidet han under grev Wedel-Jarlsberg som da var amtmann i Buskerud og som også bragte Bryn inn i Provideringskommisjonen.

På riksforsamligen sluttet han seg til unionspartiet, men kun én gang, i diskusjonen om innfødsretten, grep han ordet. Grunnen skal i følge Halfdan Koht ha vært at Bryn var redd for å tale i store forsamlinger.

Bryn møtte på Stortinget i 1814, 1815-16 og 1827, men kom ikke til å gjøre seg spesielt bemerket. I mange saker holdt han med Konge og Regjering. Han var også blant dem som på Stortinget i 1814 tok til orde for å være imøtekommende overfor Sverige.

Thomas Bryn

Sivert Paulsen Bratberg (1780-1816)

Parti: Fri/Ukjent

Fylke: Nord Trøndelag

Yrke: Bonde og lærer

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 34 år gammel

Valgdistrikt: Nordre Throndhjems amt

Sivert Paulsen Bratberg

Gustav Peter Blom (1785-1869)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Sorenskriver

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 29 år gammel

Valgdistrikt: Jarlsberg grevskap

Etter språkstudier i Slesvig, Kiel og København vendte Blom i 1803 tilbake til Norge for å overta farens forretninger. Allerede i 1806 valgte han imidlertid å trekke seg ut og gjøv i stedet løs på jusstudier. Året etter avla han dansk juridisk eksamen med beste karakter og i 1810 tiltrådte han som sorenskriver i Nordre-Jarlsberg. Her stiftet han bekjentskap med J.C Berg og grev Herman Wedel-Jarlsberg. Begge fikk betydning for Bloms politiske instilling. Sorenskriveren hadde for øvrig fra studietiden god kjennskap til Adam Smiths handelslære.

Blom var unionstilhenger og av den innbitte sorten. På riksforsamlingens møter forholdt han seg for det meste taus, men dette hindret ham ikke i erte på seg sine motstandere.

Etter riksforsamlingen fortsatte han karrieren i embetsverket. I mer enn 20 år (1831-1857) var han amtmann i Buskerud. I tillegg var han stortingsmann i perioden 1830-42 og i 1848. Som forfatter utgav han flere fagbøker som vant europeisk anerkjennelse.

Gustav Peter Blom

Omund Bjørnsen Birkeland (1786-1862)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Oslo

Yrke: Gårdbruker, Underjeger

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 28 år gammel

Valgdistrikt: Vesterlenske infanteriregiment

Birkeland var gårdbruker i Nord-Audnedal.
Under riksforsamlingen hørte han til opposisjonen. Han var også av dem som skrev under Teis Lundegaard sitt forslag om salg av det benefisierte gods (=kirkegodset).
Omund Bjørnsen Birkeland

Claus Bendeke (1763-1828)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Hedmark

Yrke: Amtmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 51 år gammel

Valgdistrikt: Hedemarkens amt

I likhet med mange andre embetsmenn var også Bendeke jurist med utdannelse fra København. Som amtmann fra 1804 var han ved siden av Hilmar Krogh, den høyeste borgerlige embetsmann som møtte til riksforsamlingen i 1814.

I de fleste sakene forholdt han seg passiv, men i behandlingen om stemmerettsreglene deltok han til gjengjeld meget aktivt. Faktisk var det Bendeke som formulerte de prinsippene som frem til 1884 skulle bli liggende til grunn for stemmeretten.

Etter at riksforsamlingen var oppløst fortsatte Bendeke karrieren, men nå innen rettsvesenet. Han var også andre varamann til det overordentlige storting, høsten 1814.
Claus Bendeke

Peder Paulsen Balke (1779-1840)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Oppland

Yrke: Korporal og gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 35 år gammel

Valgdistrikt: Søndenfjeldske dragonregiment

Peder Balke tjenestegjorde som korporal i Søndenfjeldske dragonregiment. I tillegg drev han fra 1813 slektsgården Østre Balke. Våren 1814 ble storbonden fra Østre Toten valgt til riksforsamlingen som representant for regimentet. Her traff han igjen naboen og svogeren Nils Dyhren som møtte for jegerkorpset. Som Dyhren sluttet Balke seg til selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.

Høsten 1814 ble han varamann til det overordentlige storting, men trengte ikke møte. Heller ikke senere kom han til å møte på Stortinget.

Peder Paulsen Balke

Ole Rasmussen Apeness (1765-1859)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Gårdbruker og lensmann

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 49 år gammel

Valgdistrikt: Jarlsberg grevskap

Flere av bøndene som møtte til riksforsamlingen var haugianere. Gårdbruker og lensmann i Borre, Ole Rasmussen Apeness, var en av dem. Blant bøndene i Jarlsberg var han en lederskikkelse, og heller ikke under riksforsamlingen spilte han på noen måte annenfiolin. I mange spørsmål forholdt han seg riktignok passiv, men i saker som angikk bøndenes økonomiske og politiske stilling deltok han både med skriftlige forslag (mot proprietærgods og sagbruksprivilegier) og med et muntlig innlegg (i spørsmålet om representasjonsfordelingen). I andre saker stemte han med unionspartiet slik de øvrige representantene fra Jarlsberg gjorde.

I 1820 var han valgmann for Sem, men utover dette fortsatte han ikke innen politikken.

Ole Rasmussen Apeness

Peder Anker (1749-1824)

Parti: Unionspartiet

Fylke: Akershus

Yrke: Kammerherre, Godseier

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 65 år gammel

Valgdistrikt: Akershus amt

Peder Anker, fetter til Carsten og Peter Anker, var en av hovedaktørene innen jernverks- og trelastbransjen og tilhørte det øverste sjikt av det norske handelsborgerskapet. Han hadde ervervet seg viktige eiendommer som Bogstad, Bærums Verk, jernverkene på Moss og i Hakadal og flere store skogeiendommer. I embetsverket hadde han også en viktig stilling. Han var generalveiintendant i Akershus stift og generalkrigskommisær i hæren (1788). I tillegg hadde han en fremskutt posisjon i Selskapet for Norges Vel, Aggershusiske Patriotiske Selskab og Akers Sogneselskap.

Etter Kielfreden i januar 1814, tok han straks til orde for en overenskomst med Sverige, og sammen med svigersønnen grev Wedel ble han stående i spissen for "unionspartiet". Han representerte også de samme holdningene på notabelmøtet 16. februar samme år.

Til tross for at han tilhørte opposisjonen og var forholdsvis anonym i debattene, ble han valgt til riksforsamlingens første president. Hensikten var trolig å slippe til en representant for unionspartiet før de viktige vedtakene skulle fattes. Likevel skal Anker ha hatt problemer med å opprettholde ro og orden i forsamlingen. Av eidsvollsmennene var han nok bedre likt i rollen som riksforsamlingens joviale vert, som stedfortreder for Carsten Anker som var Christian Frederiks utsending i London.

På det overordentlige storting høsten 1814 fikk han ingen plass, men til gjengjeld ble han landets første statsminister, et embete han beholdt frem til 1822. I denne tiden fungerte han først og fremst som mellommann mellom Carl Johan og Wedel, og satte alt inn på å støtte svigersønnen.

Peder  Anker

Ole (Olsen) Amundrød (1771-1835)

Parti: Selvstendighetspartiet

Fylke: Vestfold

Yrke: Gårdbruker

Nasjonalitet: Norsk

Alder i 1814: 43 år gammel

Valgdistrikt: Larvik grevskap

Amundrød var gårdbruker på Ommundrød i Tjølling.
På riksforsamlingen sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men tok ikke aktivt del i debattene.
Ole (Olsen) Amundrød